Psalms 130

1 A Song of Ascents. Out of the depths, have I cried unto thee, O Yahweh.

Ein song til høgtidsferderne. Or djupet ropar eg på deg, Herre!

2 O My Lord! hearken thou unto my voice, —Let thine ears be attentive to the voice of my supplications,

Herre, høyr på mi røyst, lat dine øyro merka mi bønerøyst!

3 If, iniquities, thou shouldest mark, O Yah, O My Lord, who could stand?

Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kann då standa?

4 But, with thee, is forgiveness, that thou mayest be revered.

For hjå deg er forlatingi, at dei skal ottast deg.

5 I have waited for Yahweh, My soul hath waited for his word;

Eg vonar på Herren, mi sjæl vonar, og eg ventar på hans ord.

6 I have hoped, O my soul, for My Lord, more than they who watch for the morning, who watch for the morning.

Mi sjæl ventar på Herren meir enn vaktmenner på morgonen, vaktmenner på morgonen.

7 Wait, O Israel, for Yahweh, —for, with Yahweh, is lovingkindness, and there aboundeth with him—redemption.

Venta, Israel, på Herren! for hjå Herren er nåden, og stor utløysing er hjå honom.

8 He, therefore, will redeem Israel from all his iniquities.

Og han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.