Psalms 120

1 A Song of Ascents. Unto Yahweh, in the distress that befell me, I cried—and he answered me.

En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

2 O Yahweh! rescue thou my soul—from the false lip, from the deceitful tongue.

Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

3 What shall be given to thee, and what shall be added to thee, thou deceitful tongue?

Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

4 The arrows of the hero sharpened, with burning coals of broom.

Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

5 Woe is me, That I sojourn in Meshek, —That I abide near the tents of Kedar!

Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

6 Long, hath my soul had her dwelling with him that hateth peace:

Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

7 I, am for peace, and verily I speak, They, are for war!

Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.