Proverbs 1
1 The proverbs of Solomon, son of David, King of Israel:
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 For the knowledge of wisdom and correction, for discerning the sayings of intelligence;
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 For receiving the correction of prudence, righteousness and justice, and equity;
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 For giving To the simple shrewdness, To the young man, knowledge and discretion.
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 A wise man, will hear, and will increase learning, and a, discreet man, wise counsels, will acquire,
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 By gaining discernment of proverb, and satire, the words of the wise, and their dark sayings.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 The reverence of Yahweh, is the beginning of knowledge, Wisdom and correction, the foolish have despised.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Hear, my son, the correction of thy father, and do not reject the instruction of thy mother;
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 For, a wreath of beauty, shall they be to thy head, and chains of ornament, to thy neck.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 My son, if sinners entice thee, do not consent.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 If they say—Come with us, —Let us lie in wait for blood, Let us watch in secret for him who is needlessly innocent;
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12 Let us engulf them, like hades, alive, While in health, like them who are going down to the pit; (Sheol h7585)
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 All costly substance, shall we find, We shall fill our houses with spoil;
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Thy lot, shalt thou cast into our midst, One purse, shall there be, for us all.
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 My son, do not walk in the way with them, Withhold thy foot from their path.
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 For, their feet, to mischief, do run, and haste to the shedding of blood.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 Surely, in vain, is spread the net, in the sight of aught that hath wings!
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 Yet, they, for their own blood, lie in wait, They watch in secret for their own life.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Such are the ways of every one that graspeth with greed, The life of the owners thereof, it taketh away!
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Wisdom, in the open place, soundeth forth, in the broadways, she raiseth her voice;
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 At the head of bustling streets, she crieth aloud, —at the openings of the gates in the city—her sayings, she doth utter: —
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 How long, ye simple ones, will ye love simplicity? and, scoffers, in scoffing, delight them? and, dullards, hate knowledge?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Will ye turn, at my reproof? Lo! I will pour out to you my spirit, I will make known my words to you.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Because I called, and ye refused, I stretched out my hand, and no one regarded;
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 But ye dismissed all my counsel, and, to my rebuke, would not yield,
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 I also, at your calamity, will laugh, I will mock, when cometh your dread;
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 When cometh as a crashing your dread, and, your calamity, as a storm-wind, overtaketh, when there come upon you, distress and anguish.
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Then, will they call me, but I will not answer, they will seek me diligently, but shall not find me.
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Because they hated knowledge, and, the reverence of Yahweh, did not choose;
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 Consented not to my counsel, disdained all my rebuke,
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 Therefore shall they eat of the fruit of their own way, and, with their own counsels, be filled.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 For, the turning away of the simple, will slay them, —and, the carelessness of dullards, will destroy them.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 Whereas, he that hearkeneth unto me, shall dwell safely, and be at rest, without dread of misfortune.
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
