Proverbs 9
1 Wisdom, hath builded her house, hath hewn out her seven pillars;
Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
2 hath slaughtered her beasts, hath mingled her wine, hath even set in order her table;
Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
3 hath sent forth her maidens, She crieth aloud, upon the tops of the heights of the city:
hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
4 Whoso is simple, let him turn in hither, as for him that lacketh sense, she saith to him—
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
5 Come, feed on my food, and drink of the wine I have mingled;
Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
6 Forsake the simple ones, and live, and advance in the way of understanding.
Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
7 He that rebuketh a scoffer, getteth to himself contempt, and, he that reproveth a lawless man, [getteth to himself] his shame.
Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
8 Do not reprove a scoffer, lest he hate thee, Reprove a wise man, and he will love thee.
Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
9 Give to a wise man, and he will be wiser still, Inform a righteous man, and he will increase learning.
Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
10 The beginning of wisdom, is the reverence of Yahweh, and, the knowledge of the Holy, is understanding;
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
11 For, by me, shall be multiplied—thy days, and there be added to thee—the years of life.
For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
12 If thou art wise, thou art wise for thyself, but, if thou scoff, alone, shalt thou bear it.
Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
13 The woman Stupidity, is boisterous, so simple that she knoweth not what she would do;
Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
14 So she sitteth at the entrance of her house, upon a seat, in the heights of the city;
Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
15 To invite them who pass by the way, who are going straight on in their paths:
for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
16 Whoso is simple, let him turn aside hither, and, as for him that lacketh sense, she saith to him:
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
17 Stolen waters, will be sweet, —and a secret meal, will be pleasant;
Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
