Proverbs 8
1 Doth not, wisdom, cry aloud? and, understanding, send forth her voice?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 At the top of the high places above the way, at the place where paths meet, she taketh her stand:
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 Beside the gates, at the entrance of the city, —at the going in of the openings, she shouteth: —
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 Unto you, O men, I call, and, my voice, is unto the sons of men;
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Understand, ye simple ones, shrewdness, and, ye dullards understand sense;
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Hear, for, princely things, will I speak, and the opening of my lips shall be of equity;
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 For, faithfulness, shall my mouth softly utter, but, the abomination of my lips, shall be lawlessness;
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 In righteousness, shall be all the sayings of my mouth, nothing therein, shall be crafty or perverse;
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 All of them, shall be plain, to them who would understand, and just, to such as would gain knowledge.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Receive my correction, and not silver, and knowledge, rather than choicest gold.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 For better is wisdom, than ornaments of coral, and, no delightful things, can equal her.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 I, wisdom, inhabit shrewdness, —and, the knowledge of sagacious things, I gain.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 The reverence of Yahweh, is to hate wickedness: pride, arrogance, and the way of wickedness; And a mouth of perverse things, do I hate.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Mine, are counsel, and effective working, I, am understanding, mine, is valour:
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 By me, kings reign, and dignitaries decree righteousness;
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 By me, rulers govern, and nobles—all the righteous judges:
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 I love, them who love me, and, they who diligently seek me, find me:
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Riches and honour, are with me, lordly wealth, and righteousness;
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 Better is my fruit, than gold—yea fine gold, and mine increase, than choice silver;
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 In the way of righteousness, I march along, in the middle of the paths of justice:
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 That I may cause them who love me to inherit substance, and, their treasuries, I may fill.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 Yahweh, had constituted me the beginning of his way, before his works, at the commencement of that time;
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 At the outset of the ages, had I been established, in advance of the antiquities of the earth;
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 When there was no resounding deep, I had been brought forth, when there were no fountains, abounding with water;
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Ere yet the mountains had been settled, before the hills, had I been brought forth;
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 Or ever he had made the land and the wastes, or the top of the dry parts of the world:
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 When he prepared the heavens, there, was I! When he decreed a vault upon the face of the resounding deep;
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 When he made firm the skies above, when the fountains of the resounding deep, waxed strong;
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 When he fixed for the sea its bound, that, the waters, should not go beyond his bidding, when he decreed the foundations of the earth: —
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Then became I beside him, a firm and sure worker, then became I filled with delight, day by day, exulting before him on every occasion;
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 Exulting in the fruitful land of his earth, Yea, my fulness of delight, was with the sons of men.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Now, therefore, ye sons, hearken to me, for how happy are they who, to my ways, pay regard!
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Hear ye correction, and be wise, and do not neglect.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 How happy the man that doth hearken to me, —keeping guard at my doors, day by day, watching at the posts of my gates;
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For, he that findeth me, findeth life, and hath obtained favour from Yahweh;
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 But, he that misseth me, wrongeth his own soul, all who hate me, love death.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
