Proverbs 31
1 The words of Lemuel the king, —the strain which was taught him by his mother: —
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 What, my son? and what, the son of my womb? aye what, the son of my vows?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Do not give, to women, thy strength, nor thy ways, to them who ruin kings.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 It is not for kings, O Lemuel, it is not for kings to drink wine, nor, for dignitaries, to desire strong drink,
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 Lest he drink, and forget that which is decreed, and alter the plea of any who are sorely oppressed.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Give strong drink, to him that is perishing, and wine, to such as are embittered in soul:
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Let him drink, and forget his poverty, and, his wearying toil, let him remember no more.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Open thy mouth for the dumb, for the cause of all the children of the departed.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Open thy mouth—judge righteously, —and administer justice for the poor and the needy.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 A virtuous woman, who can find? for, far beyond corals, is her worth.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 The heart of her husband, trusteth her, and, gain, he shall not lack:
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 She doeth him good and not evil, all the days of her life:
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 She seeketh wool and flax, and worketh willingly with her hands:
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 She is like the ships of the merchant, from afar, she bringeth in her food;
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 And she riseth, while yet it is night, and giveth food to her household, and a task to her maidens:
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 She considereth a field, and procureth it, Out of the fruit of her hands, she planteth a vineyard:
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 She girdeth, with strength her loins, and putteth vigour into her arms:
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 She tasteth, whether, good, be her merchandise, and her lamp, goeth not out by night:
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 Her hands, she putteth forth to the distaff, and, her palms, lay hold of the spindle:
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Her palm, she spreadeth out to the oppressed, and, her hands, she extendeth to the needy:
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 She feareth not, for her household, because of the snow, for, all her household, are clothed with crimson:
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Coverlets, she maketh for herself, Of white linen and of purple, is her clothing:
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Known in the gates, is her husband, when he sitteth, with the elders of the land:
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Fine linen wraps, she maketh and selleth, and, girdles, doth she deliver to the trader:
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Strength and dignity, are her clothing, and she laugheth at the time to come:
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Her mouth, she openeth with wisdom, and, the instruction of kindness, is on her tongue:
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 She looketh well to the goings of her household, and, the bread of idleness, will she not eat.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Her children rise up, and call her happy! her husband, and he praiseth her: —
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 Many daughters, have done virtuously, but, thou, excellest them all!
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Deceitful is loveliness and vain is beauty, The woman that revereth Yahweh, she, shall be praised:
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Give her of the fruit of her own hands, and let her own works, praise her in the gates.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
