Proverbs 27
1 Do not boast thyself of to-morrow, for thou knowest not what a day may bring forth.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Let another praise thee, and not thine own mouth, a stranger, and not thine own lips.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Heavy is a stone, and weighty is sand, —but, the vexation of a fool, is heavier than both.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 The cruelty of rage, and the overflow of anger! But who can stand before, jealousy?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Better is a rebuke that is open, than love carefully concealed.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Faithful are the wounds of a friend, but lavished are the kisses of an enemy.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 The surfeited soul, trampleth upon droppings from the comb, but, to the hungry soul, every bitter thing, is sweet.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 As a bird wandering from her nest, so, is a man wandering from his place.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Oil and perfume, rejoice the heart, the sweetness of one’s friend, more than fragrant wood.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Thine own friend and thy father’s friend, do not thou forsake; but, the house of thy brother, do not enter, in thy day of calamity, Better a neighbour near, than a brother far off.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Be wise, my son, and rejoice my heart, that I may answer him that reproacheth me in a matter.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 A prudent man, seeth calamity—he hideth himself, the simple, pass on—they suffer.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Take a man’s garment when he hath become pledge for a stranger, then, for a female unknown, accept him as surety.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 He that blesseth his friend, with a loud voice, in the morning early, a reproach, shall it be reckoned to him.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 A continuous dripping on a day of downpour, and a contentious wife, are alike:
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 He that hideth her, hideth the wind, and, perfume, his right hand may proclaim.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Let, iron, by iron, become sharp, and let, a man, sharpen the face of his friend.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 He that guardeth the fig-tree, shall eat the fruit thereof, and, he that watcheth over his master, shall be honoured.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 As in water, face [answereth] to face, so, the heart of man to man.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Hades and destruction, are not satisfied, and, the eyes of a man, are not satisfied. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 Fining pot for silver, and crucible for gold, and, a man, [is to be tried] by what he praiseth.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Though thou pound a fool in a mortar, amidst grain, with a pestle, his folly, will not depart from him.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Note well, the appearance of thy flock, apply thy mind to thy herds;
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 For, not age-abiding, are riches, nor is the diadem, from generation to generation: —
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 The grass, is taken away, and the young shoot, showeth itself, and the herbage of the mountains, is gathered;
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 There are, lambs, for thy clothing, and, for the price of thy field, there are he-goats;
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 With, enough goats-milk, for thy food—for the food of thy household, and, a maintenance, for thy maidens.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
