Proverbs 26
1 As snow in summer, and as rain in harvest, so, unbecoming to a dullard is honour.
Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
2 As a sparrow in wandering, as a swallow in flying, so, a causeless curse, shall not alight.
Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
3 A whip for the horse, a bridle for the ass, and a rod for the back of dullards.
Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
4 Do not answer a dullard, according to his folly, lest, even thou thyself, become like him;
Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
5 Answer a dullard according to his folly, lest he become wise in his own eyes.
Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
6 One who cutteth off feet, one who drinketh down wrong, is he who sendeth a message by the hand of a dullard.
Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
7 Useless are the legs of the lame, and a proverb, in the mouth of a dullard.
Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
8 Like tying a stone to a sling, so, is he that giveth honour, to a dullard.
Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
9 A brier cometh into the hand of a drunken-man, a proverb into the mouth of dullards.
Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
10 [As] an archer who woundeth every thing, [so] one who hireth a dullard, and a drunkard crossing the sea.
En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
11 As, a dog, returneth onto his own vomit, a dullard, repeateth his folly.
Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
12 Thou hast seen a man wise in his own eye, —more hope of a dullard, than of him!
Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
13 Saith the sluggard, A roaring lion in the road! A tearing lion in the midst of the broadways.
Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
14 The door, turneth on its hinges, and, the sluggard, upon his bed.
Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
15 The sluggard burieth his hand in the dish, he is too lazy to bring it back to his mouth.
Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
16 Wiser is the sluggard in his own eyes, than, seven persons, who can answer with judgment.
Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
17 As he who layeth hold of the ears of a dog, is a passer-by, who giveth vent to his wrath over a quarrel, not his!
Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
18 As a madman throwing firebrands, arrows and death,
Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
19 So, is a man who deceiveth his neighbour, and saith, Was not, I, in sport?
er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
20 Without wood a fire is quenched, and, where there is no tattler, strife is hushed.
Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
21 Black coal to burning blocks, and wood to fire, so is a contentious man, for kindling strife.
Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
22 the words of a tattler, are dainties, they, therefore go down into the chambers of the inner man.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
23 Dross silver overlaid upon earthenware, so are burning lips, with a mischievous heart:
Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
24 With his lips, the hater dissembleth, but, within himself, he layeth up deceit:
Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
25 Though he make gracious his voice, do not trust him, for, seven abominations, are in his heart:
Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
26 Hatred may clothe itself with guile, his wickedness shall be disclosed in the convocation.
Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
27 He that diggeth a pit, thereinto, shall fall, and, he that rolleth a stone, upon himself, shall it return.
Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
28 A false tongue, hateth them who are crushed by it, and, a flattering mouth, worketh occasion of stumbling.
En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
