Proverbs 23
1 When thou sittest to eat with a ruler, thou shalt consider well, what is before thee;
Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
2 And shalt put a knife to thy throat, if, of great appetite, thou art:
og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
3 Do not crave his dainties, for, the same, are deceitful food.
Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
4 Do not toil to get wealth, of thine own understanding, forbear:
Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
5 Wilt thou let thine eye fly thereupon, when it is nothing? for it will, surely make, itself wings, Like an eagle, will it wing its way across the heavens.
Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
6 Do not eat the food of him that hath a begrudging eye, neither crave thou his dainties;
Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
7 For, just as he hath thought in his own mind, so, he is: Eat and drink! he may say to thee, but, his heart, is not with thee.
For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
8 As for thy morsel thou hast eaten, thou shalt vomit it, so shalt thou waste thy things so sweet.
Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
9 In the ears of a dullard, do not speak, for he will despise the good sense of thy words.
Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
10 Do not move back the ancient boundary, and, into the fields of the fatherless, do not enter;
Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
11 For, their near of kin, is strong, he, will plead their cause with thee.
For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
12 Bring, to correction, thy heart, and thine ears, to the sayings of knowledge.
Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
13 Do not withhold, from a child, correction, When thou smitest him with the rod, he shall not die:
La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. (Sheol h7585)
15 My son! if thy heart be wise, my heart shall rejoice, even mine.
Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
16 So shall my reins exult, when thy lips speak the things that are right.
og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
17 Let not thy heart be envious of sinners, only of the reverence of Yahweh, all day long;
La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
18 For surely there is a future, and, thine expectation, shall not be cut off.
Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
19 Hear, thou, my son, and be wise, and lead forward, in duty, thy heart.
Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
20 Do not be among them who tipple with wine, —among them who are gluttons;
Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
21 For, the tippler and the glutton, shall come to poverty, and, rags, shall Slumber put on!
For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
22 Hearken to thy father here, who begat thee, and despise not, when she is old, thy mother.
Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
23 Truth, buy thou, but do not sell, wisdom, and correction, and understanding.
Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
24 Greatly shall exult, the father of a righteous man, and, he that begetteth a wise son, shall rejoice in him:
Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
25 Rejoice shall thy father and thy mother, yea she, shall exult, who bare thee.
La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
26 Oh give, my son, thy mind unto me, and let, thine eyes, observe, my ways;
Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
27 For, a deep chasm, is the unchaste woman, and, a narrow pit, the female unknown;
For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
28 Yea, she, as for prey, lieth in wait, and, the treacherous among mankind, she causeth to abound.
ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
29 Who hath woe? Who hath outcry of pain? Who hath contentions? Who hath complaining? Who hath needless wounds? Who hath dullness of eyes?
Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
30 They who tarry over wine, they who go in to search for mixed wine.
De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
31 Do not look on wine when it becometh red, when it giveth in the cup its sparkle, glideth down smoothly.
Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
32 Its after effect, is that, like a serpent, it biteth, and, like a viper, it doth sting.
Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
33 Thine eyes, will see strange women, and, thy heart, will speak perverse things:
dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
34 So shalt thou become, as one lying down in the heart of the sea, —or as one lying down on the top of the mastgear:
og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
35 They smote me—I felt no pain, They struck me down—I noticed it not, —When shall I wake up? I will go on, I will seek it, again!
Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
