Proverbs 22
1 More choice, is a name, than great riches, beyond silver and gold, is pleasant grace.
Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
2 The rich and the poor, meet together, the maker of them all, is Yahweh.
Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
3 A prudent man, seeth calamity, and hideth himself, but, the simple, pass on, and suffer.
Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
4 The reward of humility, is the reverence of Yahweh, riches, and honour, and life.
Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
5 Thorns and snares, are in the way of the perverse, —he that guardeth his soul, shall be far from them.
Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
6 Train up a youth, in the direction of his duty, even when he becometh old, he will not depart from it.
Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
7 The rich, over the poor, beareth rule, —and, slave, is the borrower to the lender.
Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
8 He that soweth perversity, shall reap trouble, and, the rod of his wrath, shall be ready.
Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
9 A benevolent eye, the same, shall be blessed, —because he hath given of his bread to the poor.
Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
10 Drive away the scoffer, that strife may depart, and quarrel, and contempt may cease.
Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
11 Yahweh loveth the pure in heart, gracious are his lips, his friend is the king!
Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
12 The eyes of Yahweh, watch over knowledge, therefore hath he overturned the words of the treacherous.
Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
13 Saith the sluggard, A lion outside! Amidst the broadways, shall I be slain.
Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
14 A deep chasm, is the mouth of strange women, he with whom Yahweh is indignant, falleth there.
Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
15 Foolishness, is bound up in the heart of a youth, the rod of correction, shall drive it far from him.
Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
16 He that oppresseth the poor, to make increase for himself, giving to the rich, shall surely come to want.
Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
17 Incline thine ear and hear the words of wise men, then, thy heart, wilt thou apply to my teaching;
Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
18 For sweet shall they be, when thou shalt keep them in thine inmost mind, they shall fit well together, upon thy lips.
For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
19 That in Yahweh may be thy trust, I have made them known to thee to-day, even to thee.
Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
20 Have I not written for thee noble things, with counsels and knowledge:
Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
21 To cause thee to know the meaning of faithful sayings, that thou mayest give back faithful sayings to them who ask thee.
til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
22 Do not rob the poor, because he is poor, neither crush thou the oppressed in the gate;
Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
23 For, Yahweh, will plead their cause, and will despoil their despoilers of life.
For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
24 Do not have friendship with one given to anger, and, with a wrathful man, shall thou not enter in:
Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
25 Lest thou learn his ways, and take a snare to thy soul.
at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
26 Be not of them who strike hands, of them who are sureties for debts:
Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
27 If thou hast nothing to pay, why should one take away thy bed from under thee?
Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
28 Do not move back the ancient boundary, which thy father’s made.
Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
29 Seest thou a man prompt in his business? before kings, shall he stand, he shall not stand before men who are obscure.
Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
