Proverbs 19
1 Better is a poor man, walking in his integrity, than one of perverse lips, and, he, a dullard.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Surely, for the soul to be, without knowledge, is not good, and, he that hasteth with his feet, strayeth.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The folly of a man, subverteth his way, and, against Yahweh, his heart is angry.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Wealth, addeth many friends, but, the poor man, from his own friend, is parted.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A false witness, shall not be held innocent, and, he that uttereth lies, shall not escape.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many, will entreat the favour of a noble, and, every one, is a friend to a man abounding in gifts.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 All the brethren of a poor man, hate him, how much more have, his friends, gone far from him, he may hunt up promises—there are none.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 He that acquireth sense, loveth his own soul, he that guardeth understanding, shall find blessing.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A false witness, shall not be held innocent, and, he that uttereth lies, shall perish.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Unseemly for a dullard, is delicate living, how much more for, a servant, to bear rule over princes.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 The discretion of a man, deferreth his anger, and, his adorning, is to pass over transgression.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 The growl as of a young lion, is the rage of a king, but, like dew upon the grass, is his good pleasure.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 Engulfing ruin to his father, is a son that is a dullard, —and, a continuous dripping, are the contentions of a wife.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 House and substance, are an inheritance from one’s fathers, but, from Yahweh, cometh a wife who is prudent.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Sloth, falleth into a deep sleep, and, a soul that is indolent, shall famish.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 One who guardeth the commandment, guardeth his life, he that is reckless in his ways, shall die.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 A lender to Yahweh, is one who sheweth favour to the poor, and, his good deed, He will pay him back.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Correct thy son, because there is hope, yet, not so as to slay him, let thy passion be excited.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 A man in a rage, taketh away the penalty, —nevertheless, if thou let him go free, the more [stripes] must thou add.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Hear counsel, receive correction, that thou mayest be wise in thine after-life.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 Many are the devices in a man’s heart, but, the counsel of Yahweh, that, shall stand.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 The charm of a man, is his lovingkindness, —and better a poor man, than one who deceiveth.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The reverence of Yahweh, leadeth to life, satisfied then, let a man remain—let him not be visited by calamity.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 A sluggard burieth his hand in the dish, even unto his own mouth, will he not bring it back.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 The scoffer, thou shalt smite, and, the simple, will beware, but correct a man of intelligence—he will understand teaching.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 He that ruineth his father, and chaseth away his mother, is a son causing shame and reproach.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Cease, my son, to hear instruction that would cause thee to wander from the sayings of knowledge.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 An abandoned witness, scorneth justice, and, the mouth of lawless men, swalloweth iniquity.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Prepared for scoffers, are punishments, and stripes, for the back of dullards.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
