Proverbs 17
1 Better a dry morsel, and peace therewith, than a house full of contentious sacrifices.
Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
2 A prudent servant, shall rule over a son who causeth shame, and, in the midst of brothers, shall he share the inheritance.
Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
3 Fining-pot for silver, crucible for gold, but, he that trieth hearts, is Yahweh.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
4 Discord, giveth heed to the aggrieving lip, —Falsehood, giveth ear to the destroying tongue.
Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
5 He that mocketh the poor, hath reproached his Maker, He that maketh merry at distress, shall not be held innocent.
Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
6 The crown of old men, consists of children’s children, and the adornment of children, is their fathers.
Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
7 Unseemly in an unworthy man, is the lip of excellence, much more, in one of noble mind, the lip of falsehood.
Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
8 A gift, in the eyes of its owner, is, a stone of beauty, whithersoever it turneth, it bringeth prosperity.
Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
9 He that hideth a transgression, seeketh love, but, he that repeateth a matter, separateth intimate friends.
Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
10 A reproof sinketh more deeply into an intelligent man than a hundred stripes, into a dullard!
Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
11 Nothing less than rebellion, doth a wicked man seek, and, a relentless messenger, shall be sent out against him.
Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
12 Let a bereaved bear encounter man, rather than a dullard, with his folly!
Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
13 He that returneth evil for good, evil shall not depart from his house.
Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
14 A letting forth of water, is the beginning of strife, therefore, before it breaketh out, abandon, contention.
Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
15 He that justifieth the lawless, and he that condemneth the righteous, an abomination to Yahweh, are they, both.
Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
16 Wherefore is there a price in the hand of a dullard? that he who is without sense, may acquire wisdom.
Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
17 At all times, doth a friend love, and, a brother for distress, must be born.
Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
18 A man lacking sense, is one who striketh hands, giving security, before his neighbour.
Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
19 A lover of transgression, is one who loveth strife, he that heighteneth his door, seeketh grievous harm.
Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
20 The crooked in heart, shall not find good, and, he that is perverse with his tongue, shall fall into wickedness.
Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
21 He that begetteth a dullard, it is to his own grief, neither can the father of the base, rejoice.
Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
22 A joyful heart, worketh an excellent cure, —but, a stricken spirit, drieth up the bone.
Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
23 A bribe out of his bosom, doth a lawless man take, to pervert the ways of justice.
Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
24 Before the face of the discerning, is wisdom, but, the eyes of a dullard, are in the ends of the earth.
Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
25 A vexation to his father, is the son that is a dullard, and a bitterness, to her that bare him.
Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
26 Surely, to chastise the righteous, is not good, to smite the noble-minded for equity.
Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
27 Sparing of his words, is one who valueth knowledge, and, of a thoughtful spirit, is a man of intelligence.
Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
28 Even a fool, holding his peace, is accounted, wise, —He that closeth his lips, [is thought] to have understanding.
Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
