Proverbs 15
1 A soft answer, turneth away wrath, but a cutting word raiseth anger.
Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
2 The tongue of the wise, adorneth knowledge, —but, the mouth of dullards, belcheth out folly.
Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
3 In every place, are the eyes of Yahweh, observing the evil and the good.
Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
4 Gentleness of the tongue, is a tree of life, but, crookedness therein, a grievous wound in the spirit.
Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
5 A foolish [son], spurneth the correction of his father, but, he that heedeth a reproof, sheweth prudence.
Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
6 The household of the righteous man, is a great treasure, but, in the increase of the lawless, is disturbance.
Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
7 The lips of the wise, scatter abroad knowledge, but, the heart of dullards, is not right.
Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
8 The sacrifice of lawless men, is an abomination to Yahweh, but, the prayer of the upright, is his delight.
Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
9 An abomination to Yahweh, is the way of the lawless, but, the pursuer of righteousness, he loveth.
Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
10 There is, grievous correction, for him that forsaketh the right path, He that hateth rebuke, shall die.
Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
11 Hades and destruction, are before Yahweh, how much more then, the hearts of the sons of men. (Sheol h7585)
Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol h7585)
12 A scoffer, loveth not, one who reproveth him, unto the wise, doth he not go.
Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
13 A joyful heart, maketh a pleasing countenance, —but, in sorrow of heart, is a stricken spirit.
Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
14 The heart of the intelligent, seeketh knowledge, but, the mouth of dullards, feedeth on folly.
Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
15 All the days of the afflicted, are sorrowful, but, a cheerful heart, is a continual banquet.
Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
16 Better is a little, with the reverence of Yahweh, than great treasure, and disquietude therewith.
Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
17 Better is an allowance of herbs, and love, there, than a fatted ox, and hatred therewith.
Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
18 A wrathful man, stirreth up strife, but, he that is slow to anger, calmeth contention.
Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
19 The way of the sluggard, is like a thorn hedge, but, the path of the upright, is a raised road.
Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
20 A wise son, maketh a glad father, —but, a dullard, despiseth his own mother.
Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
21 Folly, is joy to him that lacketh sense, —but, a man of understanding, taketh a straight course.
Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
22 Plans, are frustrated, for lack of consultation, but, by the multitude of counsellors, shall counsel, be established.
Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
23 A man hath joy, in the answer of his own mouth, and, a word in its season, —how good!
Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol h7585)
25 The house of proud men, will Yahweh tear down, but he will maintain the boundary of the widow.
Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
26 An abomination to Yahweh, are the plottings of the wicked, but, with the pure, are sayings of sweetness.
Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
27 He, troubleth his own house, who graspeth with greed, but, he that hateth gifts, shall live.
Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
28 The heart of the righteous, studieth to answer, but, the mouth of the lawless, belcheth out mischiefs.
Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
29 Far off is Yahweh, from the lawless, but, the prayer of the righteous, will he hear.
Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
30 The sparkling of bright eyes, rejoiceth the heart, Good news, giveth marrow to the bones.
Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
31 The ear that heareth the reproof which giveth life, in the midst of the wise, shall remain.
Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
32 He that declineth correction, despiseth his own soul, but, he that heareth reproof, gaineth sense.
Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
33 The reverence of Yahweh, is the correction of wisdom, and, before honour, is humility.
Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
