Philippians 4
1 So then, my brethren, beloved and longed for, my joy and crown, —thus, stand fast in the Lord, beloved.
Difor, mine brør, som eg elskar og lengtar etter, mi gleda og min krans, statt soleis faste i Herren, de kjære!
2 Euodia, I exhort, and, Syntche, I exhort, —on the same thing, to be resolved in the Lord: —
Evodia påminner eg, og Syntyke påminner eg um å vera samlyndte i Herren.
3 Yea! I request thee also, true yokefellow, be thou helping together with these women, —who, indeed, in the joyful message, have maintained the combat with me, along with Clement also, and the rest of my fellow-workers, whose names, are in the book of life.
Ja, eg bed og deg, du som med rette heiter Synzygus, ver deim til hjelp! for dei hev stridt med meg i evangeliet saman med Klemens og mine andre medarbeidarar - deira namn stend i livsens bok.
4 Rejoice in the Lord always: again, I will say—rejoice!
Gled dykk i Herren alltid! atter vil eg segja det: Gled dykk!
5 Let, your considerateness, be known unto all men. The Lord, is near: —
Lat dykkar godlynde verta kjent for alle menneskje! Herren er nær.
6 For nothing, be anxious, but, in everything, by your prayer and supplication with thanksgiving, let, your petitions, be made known unto God;
Gjer dykk ingi sut for noko ting; men lat i alle ting dykkar ynskje koma fram for Gud i påkalling og bøn med takksegjing!
7 And, the peace of God, which riseth above every mind, shall guard your hearts and your thoughts, in Christ Jesus.
Og Guds fred, som gjeng yver alt vit, skal vara dykkar hjarto og dykkar tankar i Kristus Jesus.
8 For the rest, brethren, whatsoever things are true, whatsoever things are dignified, whatsoever things are righteous, whatsoever things are chaste, whatsoever things are lovely, whatsoever things are of good report, —if there be any virtue, and if any praise, the same, be taking into account;
Elles, brør, alt det som er sant, alt det som er æva verdt, alt det som er rettferdigt, alt det som er reint, alt det som er elskelegt, alt det som hev eit godt namn, kvar ei dygd og alt som priseleg er, det gjeve de gaum etter!
9 The things which ye have both learned, and accepted, and heard, and seen in me, the same, practise; —and, the God of peace, shall be with you.
Det som de og hev lært og motteke og høyrt og set hjå meg, gjer det! Og fredsens Gud skal vera med dykk.
10 Howbeit I have been made to rejoice in the Lord greatly—that, now, at length, ye have flourished in your care for me, —although, indeed, ye were caring, but lacked opportunity.
Eg vart storleg glad i Herren, av di de endeleg ein gong er komne so vidt til velmagt att, at de kunde tenkja på min bate, som de og fyrr tenkte på, men de hadde ikkje høve til det.
11 Not that, as to coming short, I am speaking, for, I, have learned, in whatsoever circumstances I am, to be, independent:
Ikkje so at eg segjer dette av trong, for eg hev lært å vera nøgd med det eg hev.
12 I know [what it is] even to be kept low, and I know [what it is] to have more than enough, —in every way, and in all things, have I been let into the secret—both to be well fed, and to be hungering, both to have more than enough, and to be coming short:
Eg veit å liva i ringe kår, eg veit og å liva i nøgd; i alt og i alle ting er eg innvigd, både å verta mett og vera svolten, både å hava nøgdi og hava vanråd.
13 I have might, for all things, in him that empowereth me.
Alt magtast eg i honom som gjer meg sterk.
14 Nevertheless, nobly, have ye done, in taking fellowship with me in my tribulation.
Men endå gjorde de rett i å vera med meg i mi trong.
15 Ye know, moreover, even ye, Philippians, —that, in the beginning of the glad-message, when I went forth from Macedonia, not, so much as one assembly, with me had fellowship—in the matter of giving and receiving—save, ye alone, —
Men de veit og, de filipparar, at i den fyrste tid evangeliet kom til dykk, då eg for frå Makedonia, kom ingen kyrkjelyd i rekneskap med meg yver gjeve og motteke utan de åleine.
16 That, even in Thessalonica, both once and again, unto my need, ye sent: —
For ogso i Tessalonika sende de meg både ein gong og tvo gonger det eg turvte.
17 Not that I seek after the gift, but I seek after the fruit that is to abound unto your account.
Ikkje so at eg trår etter gåva; men eg trår etter den frukt som rikleg kjem dykk til gode.
18 But I have all things in full, and have more than enough, I am filled, having welcomed from Epaphroditus the things that came from you, —a fragrance of sweet smell, an acceptable sacrifice, well pleasing unto God.
Men no hev eg fenge alt og hev nøgd, eg hev fullt upp, sidan eg med Epafroditus fekk sendingi frå dykk, ein yndeleg ange, eit offer til fagnad og hugnad for Gud.
19 And, my God, will fill up your every need, according to his riches in glory in Christ Jesus.
Og min Gud skal etter sin rikdom fullt upp bøta på all dykkar trong i herlegdom i Kristus Jesus.
Men vår Gud og Fader vere æra i all æva! Amen. (aiōn g165)
21 Salute ye every saint in Christ Jesus. The brethren who are with me, salute you.
Helsa kvar heilag i Kristus Jesus! Brørne hjå meg helsar dykk.
22 All the saints salute you, but especially they who are of Caesar’s household.
Alle dei heilage helsar dykk, mest dei som høyrer til keisarens hus.
23 The favour of our Lord Jesus Christ, be with your spirit.
Herren Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
