Numbers 10

1 And Yahweh spake unto Moses, saying:

Og Herren talte til Moses og sa:

2 Make thee two trumpets of silver, of beaten work, shalt thou make them, —and they shall be unto thee for calling the assembly, and for setting forward the camps.

Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op.

3 As soon as they blow therewith, so soon shall all the assembly assemble themselves unto thee, unto the entrance of the tent of meeting.

Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt.

4 And, if, only once, they blow, then shall the princes, the heads of the thousands of Israel, gather themselves unto thee.

Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig.

5 But when ye blow an alarm, then shall set forward the camps that are encamped eastwards;

Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op.

6 and when ye blow a second alarm, then shall set forward the camps that are encamped southwards, —an alarm, shall they blow for setting them forward,

Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op.

7 But in calling together the convocation, ye shall blow but shall not sound an alarm.

Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm.

8 And, the sons of Aaron the priests, shall blow with the trumpets, —and it shall be unto you for a statute age-abiding, unto your generations.

Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.

9 And when ye go into war in your land against the assailant that assaileth you, then shall ye blow an alarm with the trumpets, —and bring yourselves to mind before Yahweh your God, and be saved, from your enemies,

Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender.

10 And in your day of rejoicing and in your appointed seasons and in the beginnings of your months, then shall ye blow with the trumpets, over your ascending-sacrifices, and over your peace-offerings, —so shall they be unto you for a memorial before your God. I—Yahweh, am your God.

Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.

11 And so it came to pass in the second year, in the second month on the twentieth of the month, that the cloud lifted itself up, from off the habitation of the testimony;

Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel,

12 and the sons of Israel set forward by their removals from the desert of Sinai, and then the cloud abode in the desert of Paran.

og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran.

13 Thus then did they set forward for the first time, —at the bidding of Yahweh, by the hand of Moses.

Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses.

14 So the standard of the camp of the sons of Judah set forward first, by their hosts, and over his own host, was Nahshon, son of Amminadab;

Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.

15 and, over the host of the tribe of the sons of Issachar, Nethanel, son of Zuar;

Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn.

16 and, over the host of the tribe of the sons of Zebulun, Eliab, son of Helon.

Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.

17 Then was taken down the habitation, —and the sons of Gershon and the sons of Merari set forward bearing the habitation.

Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op.

18 Then set forward the standard of the camp of Reuben, by their hosts, —and over his own host, Elizur, son of Shedeur;

Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn.

19 and, over the host of the tribe of the sons of Simeon, Shelumiel, son of Zurishaddai;

Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn.

20 and, over the host of the tribe of the sons of Gad, Eliasaph, son of Deuel.

Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn.

21 Then set forward the Kohathites, bearing the sanctuary, —and so the habitation was reared by the time they came in.

Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre reist tabernaklet.

22 Then set forward the standard of the camp of the sons of Ephraim by their hosts, —and over his own host, was Elishama son of Ammihud;

Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn.

23 and, over the host of the tribe of the sons of Manasseh, Gamaliel, son of Pedahzur;

Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.

24 and, over the host of the tribe of the sons of Benjamin, Abidan, son of Gideoni.

Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.

25 Then set forward the standard of the camp of the sons of Dan, bringing up the rear of all the camps, by their hosts, —and over his own host, Ahiezur, son of Ammishaddai;

Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.

26 and, over the host of the tribe of the sons of Asher, Pagiel, son of Ochran;

Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.

27 and, over the host of the tribe of the sons of Naphtali, Ahira, son of Enan.

Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.

28 These, were the settings-forward of the sons of Israel by their hosts, —thus did they set forward.

Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,

29 Then said Moses to Hobab, son of Raguel the Midianite, father-in-law of Moses: Setting forward, are we unto the place of which Yahweh hath said, The same, will I give unto you, —Oh come with us and we will do thee good, for, Yahweh, hath spoken good, concerning Israel.

og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er.

30 And he said unto him, I will not go, —but unto my own land, and unto my own kindred, will I go.

Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt.

31 Then said he: I beseech thee, do not forsake us, —for, on this account, hast thou come to know of our encamping in the desert, so shalt thou be unto us as eyes;

Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie;

32 and it shall be if thou wilt go with us, —yea it shall be that with the very good wherewith Yahweh shall do us good, will we do good unto thee.

går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss.

33 So then they went forward, from the mountain of Yahweh, a journey of three days, —and the ark of the covenant of Yahweh, was going before them a journey of three days, to search out for them a resting-place,

Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem.

34 And the cloud of Yahweh, was over them by day, —when they set forward out of the camp.

Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren.

35 And it came to pass when the ark set forward, that Moses said: Arise, O Yahweh! and scattered be thy foes, Let them that hate thee flee before thee;

Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn!

36 But when it rested, he said, —Return, O Yahweh! unto the myriads of the thousands of Israel.

Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!