Matthew 8
1 And when he came down from the mountain, there followed him large multitudes.
Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.
2 And lo! a leper, coming near, began to bow down to him saying, —Lord! if thou be willing, thou canst cleanse me.
Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.
3 And, stretching forth the hand, he touched him, saying, —I am willing, be cleansed! And, straightway, cleansed was his leprosy.
Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.
4 And Jesus saith unto him, Mind! tell, no one, —but withdraw, thyself, shew to the priest, and offer the gift which Moses directed, for a witness unto them.
Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
5 And, when he entered into Capernaum, there came near unto him a centurion, beseeching him,
Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:
6 and saying, Lord! my servant, is laid prostrate in the house, a paralytic, fearfully tortured.
Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.
7 He saith unto him, I, will come and cure him.
Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
8 But the centurion, answering, said, Lord! I am of no consideration, that, under my roof, thou shouldest enter, —but, only say with a word, and healed shall be my servant.
Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!
9 For, I also, am a man [set] under authority, having under myself, soldiers, —and I say to this one, Go! and he goeth, and to another, Come! and he cometh, and, to my servant, Do this! and he doeth it.
For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
10 Now Jesus, hearing, marveled, and said to them that followed, —Verily, I say unto you, With no one in Israel, such faith as this, have I found.
Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
11 But I say unto you, Many from east and west, will have come, and shall recline with Abraham and Isaac and Jacob, in the kingdom of the heavens;
Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;
12 Whereas, the sons of the kingdom, shall be cast forth into the darkness outside, —There, will be wailing and gnashing of teeth.
men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.
13 And Jesus said unto the centurion, Withdraw! and, as thou hast believed, be it done for thee. And healed was the servant in that hour.
Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.
14 And Jesus, coming into the house of Peter, saw his mother-in-law laid prostrate and in a fever,
Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;
15 and he touched her hand, and the fever left her, —and she arose, and began ministering unto him.
og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.
16 But, when, evening, came, they brought unto him many demonized, —and he cast out the spirits with a word, and, all who were sick, he cured:
Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,
17 that it might be fulfilled, which was spoken through Isaiah the prophet, saying, —Himself, our weaknesses, took, and, diseases, bare.
forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.
18 Now Jesus, seeing a multitude about him, gave orders to depart unto the other side.
Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.
19 And a certain scribe, coming near, said unto him, —Teacher; I will follow thee, whithersoever Thou goest.
Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.
20 And Jesus saith unto him: The foxes, have, dens, and, the birds of the heavens, nests, —but, the Son of Man, hath not where, his head he may recline.
Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
21 And, another of the disciples, saith unto him, —Lord! suffer me, first, to depart, and bury my father.
Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
22 But, Jesus, saith unto him, —Be following me, and leave, the dead, to bury, their own dead.
Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!
23 And, when he, entered, into a boat, his disciples followed him.
Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.
24 And lo! a great squall, arose in the sea, so that, the boat, was being covered, by the waves, —but, he, was sleeping.
Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.
25 And, coming near, they aroused him, saying, Master! save, we perish!
Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.
26 And he saith unto them, Why, are ye, fearful, little of faith? Then, aroused, he rebuked the winds and the sea, —and it became a great calm.
Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.
27 But, the men, marveled, saying, Whence is this one, —that, both the winds and the sea, unto him, give ear?
Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?
28 And, when he, came, unto the other side, into the country of the Gadarenes, there met him, two men demonized, out of the tombs, coming forth, —fierce exceedingly, so that no one could pass that way;
Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.
29 and lo! they cried aloud, saying, What have we in common with thee, O Son of God? Hast thou come hither, before the right time, to torment us?
Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?
30 Now there was, far from them, a herd of many swine, feeding;
Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;
31 and, the demons, began to beseech him, saying, If thou dost cast us out, send us away, into the herd of swine.
og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!
32 And he said unto them, Withdraw! So, they, going out, departed into the swine, —and lo! all the herd rushed down the cliff, into the sea, and died in the waters.
Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.
33 And, they who were feeding them, fled, —and, departing into the city, reported all things, and what concerned them who had been demonized.
Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.
34 And lo! all the city, came out to meet Jesus, —and, seeing him, they besought that he would pass on from their bounds.
Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.
