Matthew 20
1 For the kingdom of the heavens, is like, a man, a householder, —who went forth with the morning, to hire labourers into his vineyard;
For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
2 and, when he had agreed with the labourers for a denary the day, he sent them into his vineyard.
Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
3 And, going forth about the third hour, he saw others, standing in the market-place, unemployed;
Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
4 and, to them, he said—ye also, go your way into the vineyard, and, whatsoever may be right, I will give you;
og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
5 and, they, departed. And, again, going forth about the sixth and ninth hour, he did likewise.
Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
6 And, about the eleventh, going forth, he found others, standing, and saith unto them—Why, here, stand ye, all the day, unemployed?
Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
7 They say unto him—Because, no one, hath hired, us. He saith unto them—Ye also, go your way into the vineyard.
De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
8 And, when evening came, the master of the vineyard saith unto his steward—Call the labourers, and pay the hire, —beginning from the last, unto the first.
Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
9 And they of the eleventh hour, coming, received severally a denary.
Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
10 And, when the first came, they supposed that, more, they should receive, —and, they also, received severally a denary.
Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
11 And, having received it, they began to murmur against the householder, saying—
Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
12 These last, one hour, wrought, and thou hast made them, equal unto us, who have borne the burden of the day, and the scorching heat.
Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
13 And, he, answering, unto one of them, said, —Friend! I wrong thee not: Was it not, for a denary, thou didst agree with me?
Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
14 Take thine own, and go thy way; but I please, unto this last, to give, as also to thee:
Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
15 Is it not allowed me to do, what I please, with my own? or is, thine eye, evil, because I good?
Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
16 Thus, shall be—The last first, and the first last.
Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
17 And, Jesus, being about to go up unto Jerusalem, took unto him the twelve [disciples], apart, and, in the way, he said unto them—
Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
18 Lo! we are going up unto Jerusalem; and, the Son of Man, will be delivered up unto the chief-priests and Scribes, and they will condemn him, [to death],
Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
19 And deliver him up unto the nations, to mock and to scourge and to crucify, —and, on the third day, he will, arise.
og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
20 Then came unto him the mother of the sons of Zebedee, with her sons, bowing down, and asking something from him.
Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
21 And, he, said to her—What desirest thou? She saith unto him—Bid, that these my two sons may sit, one on thy right hand, and one on thy left, in thy kingdom.
Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
22 But Jesus, answering, said—Ye know not what ye are asking: Are ye able to drink the cup, which, I, am about to drink; They say unto him—We are able.
Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
23 He saith unto them—My cup, indeed, ye shall drink; but, to sit on my right hand and on my left, is not mine to give, —except unto those for whom it hath been prepared by my Father.
Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
24 And the ten, hearing, were sorely displeased, concerning the two brethren.
Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
25 But, Jesus, calling them near, said—Ye know that, the rulers of the nations, lord it over them, and, the great ones, wield authority over them:
Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
26 Not so, is it, among you, —but, whosoever shall desire, among you, to become, great, shall be, your minister;
Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
27 And, whosoever shall desire, among you, to be first, shall be, your servant: —
og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
28 Just as, the Son of Man, came not to be ministered unto, but to minister, and to give his life a ransom instead of many.
likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
29 And, as they were going forth from Jericho, there followed him a great multitude;
Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
30 and lo! two blind men, sitting beside the road, hearing that Jesus was passing by, cried aloud saying—Lord! have mercy on us! Son of David!
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
31 But the multitude rebuked them, that they might hold their peace. But, they, the more, cried aloud, saying—Lord, have mercy on us! Son of David!
Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
32 And, standing still, Jesus called them, and said—What desire ye I should do for you?
Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
33 They say unto him—Lord! that, our eyes, may open.
De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
34 And, moved with compassion, Jesus touched their eyes, —and, straightway, they recovered sight, and followed him.
Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
