Matthew 12
1 In that season, went Jesus, on, the sabbath, through the cornfields, —and, his disciples, hungered, and began to pluck ears of corn, and to eat.
På en hviledag gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.
2 But, the Pharisees, observing it, said unto him, Lo! thy disciples, are doing what is not allowed to do, on sabbath.
Noen fariseere fikk se det og protesterte:”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven.”
3 And he said unto them, have ye never read what, David, did, when he hungered, and they who were with him? how
Jesus sa til dem:”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?
4 he entered into the house of God and, the presence-bread, did eat, which it was not, allowable, for him to eat, nor for them who were with him, —save for the priests, alone?
Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven.
5 Or have ye not read, in the law, that, on the sabbaths, the priests, in the temple, the sabbath, profane, and are, blameless?
Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen?
6 But I say unto you, —Something greater than the Temple, is here!
Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet!
7 If, however, ye had known what this meaneth—Mercy, I desire, and not, sacrifice, ye would not have condemned the blameless;
Dersom dere forsto det som menes med ordene:’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’, da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige.
8 For, the Son of Man, is, Lord of the Sabbath.
For jeg, Menneskesønnen, har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
9 And, passing on from thence, he came into their synagogue;
Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres.
10 and lo! a man having, a withered hand, and they questioned him, saying, Is it allowable, on the sabbath, to heal? that they might accuse him.
Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne spurte ham da:”Tillater Moseloven at noen kan bli helbredet på hviledagen?” De håpet naturligvis at han skulle svare”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for.
11 And said unto them, What man, from among yourselves, [shall there be], —Who shall have one sheep, and, if this should fall, on the sabbath, into a pit, will not lay hold of it, and raise it?
Han svarte:”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det!
12 How much better, then, a man, than, a sheep? So that it is allowable, on the sabbath, nobly, to act.
Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.”
13 Then saith he unto the man, Stretch forth thy hand! And he stretched it forth, —and it was restored, whole, as the other.
Så sa han til mannen:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!
14 And the Pharisees, going forth, took, counsel, against him, to the end that, him, they might destroy.
Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.
15 But, Jesus, taking note, retired from thence, —and many followed him, and he cured them all;
Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem.
16 and straitly charged them, lest they should make him, manifest:
For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde.
17 that it might be fulfilled, which was spoken through Isaiah the prophet, saying: —
Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:
18 Lo! my servant, whom I have chosen, My beloved, in whom, my soul, delighteth, —I will put my Spirit upon him, and, justice, unto the nations, will he report:
”Dette er min utvalgte tjener! Han er min elskede, mitt hjertes glede. Jeg skal fylle ham med min Ånd, og han skal bevise for folket hva som er rettferdighet.
19 He will not strive, nor will he cry out, nor shall any hear, in the broadways, his voice:
Han griper ikke til vold eller skriker, stemmen hans skal ikke bli hørt på gatene!
20 A bruised cane, will he not break, and, a smoking wick, will he not quench, —until he urge on, justice, to victory,
Han slår ikke ned de svake eller slukker ut det håp som er i ferd med å svinne bort. En dag skal han la rettferdigheten seire.
21 And, in his name, shall nations hope.
Han skal være verdens håp.”
22 Then they brought unto him, one demonized, blind and dumb, —and he cured him, so that the dumb did speak and see.
De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke.
23 And all the multitudes were beside themselves, and were saying, Can, this one, be, the Son of David?
Folk ble helt forundret og sa:”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone?”
24 But, the Pharisees, hearing it, said, This one, doth not cast out the demons, save in Beelzebul ruler of the demons.
Da fariseerne fikk høre om miraklet, sa de:”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan, som er høvding for de onde åndene.”
25 And, knowing their inward thoughts, he said unto them, Every kingdom divided against itself, is laid waste, —and, no city or house divided against itself, will stand;
Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem:”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere.
26 And, if, Satan, is casting, Satan, out, against himself, hath he become divided, —How then shall, his kingdom, stand?
Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt?
27 And, if, I, in Beelzebul, am casting out the demons, In whom are, your sons, casting them out? Wherefore, they, shall be, judges of you.
Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres!
28 But, if, in God’s Spirit, I, am casting out the demons, then doubtless hath come upon you unawares, the kingdom of God!
Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.
29 Or how can one enter the house of the mighty and, seize his goods, unless, first, he bind the mighty one? and, then, his house, he will plunder.
På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans.
30 He that is no with me, is, against me, —and, he that gathereth not with me, scattereth
Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.
31 Wherefore, I say unto you, All sin and profane speaking, shall be forgiven unto men, —but, the speaking profanely of the Spirit, shall not be forgiven;
Jeg advarer dere: All synd og spott kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd.
32 And, whosoever shall speak a word against the Son of Man, it shall be forgiven him, —but, whosoever shall speak against the Holy Spirit, it shall not be forgiven him, either in this age, or the coming. (aiōn g165)
Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende. (aiōn g165)
33 Either make the tree good, and its fruit good, or make the tree worthless, and its fruit worthless; for, from the fruit, the tree is known.
Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt.
34 Broods of vipers! How can ye speak, good things, being, evil? For, out of the abundance of the heart, the mouth speaketh.
Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av.
35 The good man, out of the good treasure, putteth forth, good things; and, the evil man, out of the evil treasure, putteth forth, evil things.
Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet.
36 But I say unto you, That, every useless expression that men shall utter, they shall render, concerning it, an account, in a day of judgment;
Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket.
37 For, by thy words, shalt thou be, justified, and, by thy words, shalt thou be condemned.
De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”
38 Then, answered him, certain of the Scribes and Pharisees, saying, Teacher! we desire of thee, a sign, to behold.
En dag kom noen av de skriftlærde sammen med fariseerne, og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.
39 But, he, answering, said unto them, A wicked and adulterous generation, a sign, doth seek, and, a sign, will not be, given, it, save the sign of Jonah the prophet.
Jesus svarte:”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona.
40 For, just as was Jonah in the belly of the sea-monster three days and three nights, so, will be the Son of Man, in the heart of the earth, three days and three nights.
På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen, til å være i jordens indre i tre døgn.
41 Men of Nineveh, will rise up in the judgment, with this generation, and will condemn it, —because they repented into the proclamation of Jonah; and lo! something greater than Jonah, here.
Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham.
42 The queen of the south, will arise in the judgment with this generation and will condemn it—because she came out of the ends of the earth, to hear the wisdom of Solomon; and lo! something greater than Solomon, here.
Også dronningen fra Syden skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.
43 But, when the impure spirit goeth out of the man, it passeth through waterless places, seeking rest, —and findeth it not.
Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den:’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
44 Then, it saith, Into my house, will I return whence I came out, —and, coming, findeth it empty [and] swept and adorned.
45 Then, it goeth, and taketh along with itself, seven diverse spirits, more wicked than itself, —and, entering, abideth there; and, the last state of that man, becometh, worse than the first. So, shall it be, with this, wicked, generation.
46 While yet he was speaking unto the multitudes, lo! his mother and brethren, were standing without, seeking to speak with him.
Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
47 [And one said to him, Lo! thy mother and thy brethren, without, are standing, seeking, to speak, with thee.]
48 But, he, answering, said unto him that was telling him, Who is my mother? and who are my brethren?
Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
49 And, stretching forth his hand towards his disciples, he said, Lo! my mother and my brethren!
Så pekte han på disiplene og sa:”Dette er moren min og brødrene mine.
50 For, whosoever shall do the will of my Father who is in the heavens, he, is my, brother, and sister, and mother.
Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”
