Luke 23
1 And one and all the throng of them, arising, led him unto Pilate.
Då reiste dei seg, heile hopen, og førde honom til Pilatus,
2 And they began to accuse him, saying—This one, found we, perverting our nation, and forbidding to give, tribute unto Caesar, —and affirming himself to be, an anointed king.
og bar fram klagemålet sitt mot honom. «Me hev kome etter at denne mannen forvillar folket vårt, » sagde dei; «han forbyd deim å gjeva keisaren skatt, og segjer at han er Messias, ein konge.»
3 And, Pilate, questioned him, saying—Art, thou, the king of the Jews? And, he, answering him, said—Thou, sayest.
Då tok Pilatus til ords og spurde honom: «Er du kongen yver jødarne?» «Det er som du segjer, » svara han.
4 And, Pilate, said unto the High-priests and the multitudes, Nothing, find I, worthy of blame, in this man.
Pilatus sagde til øvsteprestarne og folket: «Eg finn ingi skuld hjå denne mannen.»
5 But, they, began to be urgent, saying—He is stirring up the people, teaching along all Judaea, even beginning from Galilee unto this place.
Då tok dei sterkare i og sagde: «Han øser upp folket med læra si i heile Jødeland; han tok til med det i Galilæa, og no hev han kome alt hit.»
6 Now, Pilate, hearing [that], questioned whether the man was, a Galilaean.
Då Pilatus høyrde det, spurde han um mannen var frå Galilæa,
7 And, getting to know that he was of the jurisdiction of Herod, he sent him back unto Herod, he also, being in Jerusalem in these days.
og so snart han vart vis med at han lydde under Herodes’ velde, sende han honom åt Herodes; for han var og i Jerusalem i dei dagarne.
8 And, Herod, seeing Jesus, rejoiced exceedingly; for he had been, a considerable number of times, wishing to see him, —because he had heard concerning him, and was hoping, some sign, to behold, by him, brought to pass.
Herodes vart svært glad då han såg Jesus; han hadde lenge ynskt at han måtte få sjå honom; for han hadde høyrt mykje um honom og gjorde seg von um å få sjå eit teikn av honom.
9 And he went on to question him in a good many words; but, he, answered him, nothing.
Han spurde honom um mangt og mykje, men Jesus svara ikkje eit ord.
10 And the High-priests and the Scribes stood vehemently accusing him.
Øvsteprestarne og dei skriftlærde stod der og klaga på honom so sterkt dei kunde.
11 And Herod with his soldiery, having set him at nought, and mocked him, threw about him a gorgeous robe, and sent him back unto Pilate.
Og Herodes med hermennerne sine svivyrde og hædde honom, kasta ei brikjeleg kåpa um honom og sende honom so attende til Pilatus.
12 And they became friends—both Herod and Pilate—on the self-same day, one with another; for they had previously been at enmity between themselves.
Den dagen vart Herodes og Pilatus vener; fyrr hadde det vore fiendskap millom deim.
13 And, Pilate, calling together the High-priests, and the Rulers, and the people,
So kalla Pilatus i hop øvsteprestarne og rådsherrarne og folket
14 said unto them—Ye brought unto me this man, as one turning away the people, and lo! I, in your presence, examining him, found, nothing, in this man worthy of blame, in respect of the things whereof ye were making accusation against him.
og dei sagde til deim: «De hev ført denne mannen fram for meg og skulda honom for at han leider folket på avveg. No hev eg lydt honom ut, so de hev høyrt på det, men eg hev’kje funne honom saka i noko av det de klagar honom for.
15 Nay! nor Herod; for he hath sent him back unto you, —and lo! nothing worthy of death, hath been done by him.
Og det hev ikkje Herodes heller; for eg sende dykk til honom. So kann de sjå, at han hev ikkje gjort noko, som han skulde lata livet for.
16 So, then, chastising him, I will release him.
Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
Men han laut gjeva deim ein fange fri i høgtidi.
18 But they cried aloud, with the whole throng, saying—Away with this man! and release unto us Barabbas: —
Då ropa dei alle som ein; «Burt med honom! Gjev oss Barabbas fri!»
19 who indeed, because of a certain revolt which had occurred in the city, and of murder, had been thrown into prison.
- so heitte ein som var sett i fengsel for eitt upprør som hadde brote ut i byen, og for manndråp -.
20 Again, however, Pilate, called out unto them, wishing to release Jesus.
På nytt tala Pilatus til deim; for han vilde gjerne gjeva Jesus fri.
21 But, they, called out in return, saying—Crucify! crucify him!
Men dei ropa imot: «Krossfest honom, krossfest honom!»
22 But, he, the third time, said unto them—Why! what base thing hath this man done? Nothing worthy of death, found I in him. Chastising him, then, I will release him!
So tala han til deim tridje gongen og sagde: «Kva vondt hev han då gjort, denne mannen? Eg hev’kje funne honom saka i noko som han kann dømast frå livet for. Difor vil eg refsa honom og so gjeva honom fri.»
23 But they became urgent with loud voices, claiming to have him crucified; and their voices began to prevail.
Men dei braut på, og kravde med høge rop at han skulde krossfestast, og ropi deira fekk yvertaket.
24 And, Pilate, consented, that their request should be granted;
Då dømde Pilatus so at det skulde vera som dei kravde.
25 and released him who, for revolt and murder, had been cast into prison, whom they claimed, —whereas, Jesus, delivered he up unto their will.
Han løyste den som sat fengsla for upprør og manndråp, den som dei bad um, men gav Jesus yver til deim, so dei kunde gjera med honom som dei vilde.
26 And, as they led him away, they laid hold of a certain Simon, a Cyrenian, coming from the country, —they laid on him the cross, that he might bear it after Jesus.
Då dei førde honom burt, tok dei fat på ein mann som kom frå marki; han heitte Simon, og var frå Kyrene; honom lagde dei krossen på, so han skulde bera honom etter Jesus.
27 And there was following him a great throng of the people, and of women, who were smiting themselves and lamenting him.
Ein stor folkehop fylgde honom; bland deim var det mange kvinnor, som øya og gret for hans skuld.
28 But, turning towards them, Jesus said—Daughters of Jerusalem! Do not weep for me; but, for yourselves, be weeping, and for your children.
Jesus snudde seg åt deim og sagde: «Jerusalems døtter, gråt ikkje yver meg! Gråt heller yver dykk sjølve og borni dykkar!
29 For lo! days are coming, in which they will say—Happy the barren! even the wombs that never bare, and the breasts that never gave suck.
For det kjem dagar då dei skal segja: «Sæle dei som aldri bar barn under beltet! Sælt det livet som aldri hev født, og det brjostet som aldri hev fostra!»
30 Then, will they begin to say—unto the mountains, Fall upon us! and unto the hills, Cover us!
Då kjem dei til å segja til fjelli: «Fall yver oss!» og til haugarne: «Gøym oss!»
31 Because if, in moist wood, these things, they are doing, —in, the dry, what shall happen?
For fer dei so med det grøne treet, korleis skal det då ganga med det turre?»
32 And there were being led, two other evil-doers also, to be lifted up.
Tvo andre, tvo illgjerningsmenn, vart og førde av stad saman med honom og skulde lata livet.
33 And, when they came into the place which was called Skull, there, they crucified him; and the evil-doers, one indeed on the right hand, and the other on the left.
Då dei kom til den staden som kallast Skallen, krossfeste dei honom der, og like eins illgjerningsmennerne, den eine på høgre og den andre på vinstre sida.
34 But, Jesus, was saying—Father! forgive them; for they know not what they do. And, when they were parting his garments, they cast lots.
Men Jesus sagde: «Fader, forlat deim, for dei veit ikkje kva dei gjer!» So skifte dei klædi hans millom seg og drog strå um deim.
35 And the people were standing, looking on. But the rulers were sneering, saying—Others, he saved, let him save himself, —if, this, is, the Christ of God, the Chosen.
Folket stod og såg på; og rådsherrarne spotta og sagde: «Han hev hjelpt andre, no kann han hjelpa seg sjølv, dersom han er Guds Messias, den utvalde!»
36 Moreover the soldiers also mocked him, —coming near, offering, vinegar, unto him,
Hermennerne gjorde narr av honom; dei gjekk fram og rette honom eddik og sagde:
37 and saying—If, thou, art the King of the Jews, save thyself.
«Er du kongen yver jødarne, so hjelp deg sjølv!»
38 Now there was an inscription also, over him—THE KING OF THE JEWS, THIS!
Og uppyver honom var det ei innskrift: «Dette er kongen yver jødarne.»
39 And, one of the suspended evil-doers, began to defame him—Art not, thou, the Christ? Save thyself and us!
Ein av illgjerningsmennerne som hekk der, hædde honom og sagde: «Er’kje du Messias? - hjelp deg sjølv og oss!»
40 But the other, answering, rebuked him, and said—Neither fearest, thou, God, in that thou art, in the same judgment?
Då tok den andre til ords, og skjemde på honom og sagde: «Ottast ikkje du heller Gud, du som er under same domen?
41 And, we, indeed, justly, —for, things worthy of what we have done, are we duly receiving, but, this man, nothing amiss, hath done.
Og det er me med rette; for me fær berre lika for det me hev gjort. Men han hev ikkje gjort noko urett.
42 And he went on to say—Jesus! remember me, whensoever thou shalt come into thy kingdom.
Jesus, » sagde han, «kom meg i hug når du kjem i ditt rike!»
43 And he said unto him—Verily, I say unto thee this day: With me, shalt thou be in Paradise.
«Det segjer eg deg for visst, » svara Jesus: «I dag skal du vera med meg i paradis.»
44 And it was already about the sixth hour, and, darkness, came upon the whole land, until the ninth hour, —
Det var no kring den sette timen; då vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen,
45 the sun failing; and the veil of the temple was rent in the midst.
og soli svartna. Forhenget i templet rivna midt i tvo.
46 And, calling out with a loud voice, Jesus said—Father! into thy hands, I commend my spirit. And, this, saying, he ceased to breathe.
Og Jesus ropa med høg røyst: «Fader, i dine hender gjev eg mi ånd!» Då han hadde sagt det, andast han.
47 And the centurion, beholding that which came to pass, began to glorify God, saying—In very deed, this man, was, righteous.
Då hovudsmannen såg det som hende, lova han Gud og sagde: «Den mannen var sanneleg skuldlaus!»
48 And, all the multitudes who had been drawn together unto this spectacle, having looked upon the things that came to pass, smiting their breasts, began to return.
Og heile folkemengdi som hadde samla seg for å sjå på dette, øya seg og gjekk burt att då dei såg kva som hende.
49 But all they who were acquainted with him, were standing afar off, women also who had followed with him from Galilee, —beholding these things.
Men alle venerne hans, og dei kvinnorne som hadde fylgt honom frå Galilæa, stod langt undan og såg på.
50 And lo! a man, by name Joseph, being, a councillor, —a good and righteous man
Det var ein mann som heitte Josef, ein god og rettvis mann; han høyrde til det Høge Rådet,
51 (the same had not consented unto their plan and deed), —from Arimathaea, a city of the Jews, who was awaiting the kingdom of God,
men hadde ikkje vore med på rådi og gjerningarne deira; han åtte heime i Arimatæa, ein by i Jødeland, og var ein av deim som venta på Guds rike -
52 the same, going unto Pilate, claimed the body of Jesus.
den mannen gjekk til Pilatus og bad um likamen åt Jesus,
53 And, taking it down, he wrapped it in a fine Indian cloth, and laid him in a tomb hewn in stone, —where no one as yet was lying.
tok honom ned, sveipte honom i lin og lagde honom i ei grav som var hoggi i berget, og som det endå ikkje var lagd nokon i.
54 And it was a day of preparation, and, a Sabbath, was about to dawn.
Det var då fyrebuingsdagen, og kviledagen var i kjømdi.
55 And the women, they who had come out of Galilee with him, following after, observed the tomb, and how his body was laid.
Nokre av dei kvinnorne som hadde vore med han frå Galilæa, fylgde etter; dei skoda gravi og såg korleis likamen hans vart lagd.
56 And, returning, they made ready spices and perfumes. And, on the Sabbath, indeed, they were quiet, according to the commandment;
So gjekk dei heim att og laga til angande kryddor og salvar. Kviledagen heldt dei seg i ro etter lovi.
