Luke 2
1 Now it came to pass, in those days, that there went forth a decree from Caesar Augustus, for all the inhabited earth to be enrolled:
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 this enrolment, first was made while Cyrenius was governor of Syria:
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 and all were journeying to be enrolled, each one unto his own city.
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 And Joseph also went up from Galilee, out of a city Nazareth, into Judaea, into the city of David which is called Bethlehem; because he was of the house and family of David:
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 to enrol himself with Mary who was betrothed to him, she being with child.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 And it came to pass, while they were there, that the days were fulfilled for her to give birth;
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 and she gave birth to her firstborn son, and wrapped him in swaddling clothes, and laid him in a manger, because there was no room for them in the inn.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 And there were, shepherds, in the same country, dwelling in the fields, and keeping the watches of the night over their flock.
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 And, a messenger of the Lord, stood over them, and, a glory of the Lord, shone round about them; and they feared, a great fear.
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 And the messenger said unto them—Be not afraid! For lo! I bring you good tidings of a great joy, the which shall be for all the people:
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 That there hath been born unto you, this day, a saviour, —Who is Christ the Lord—in the city of David!
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 And, this, to you is, a sign: Ye shall find a babe, wrapped in swaddling clothes, and lying in a manger.
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 And, suddenly, there came to be, with the messenger, the throng of the heavenly host, praising God, and saying—
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 Glory, in the highest, unto God! And, on earth, peace, among men of goodwill.
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 And it came to pass, when the messengers had departed from them into heaven, that, the shepherds, began to say one to another—Let us go through forthwith as far as to Bethlehem, and see this thing which hath come to pass, which the Lord hath made known to us.
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 And they came, with haste, and found both Mary and Joseph, and the babe lying in the manger.
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 Now, when they beheld, they made known concerning the thing which had been told them as to this child.
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 And, all who heard, marvelled concerning the things which had been told by the shepherds unto them;
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 but, Mary, was closely observing, all, these things, putting them together in her heart.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 And the shepherds returned, giving glory and singing praise unto God, over all things which they had heard and seen, according as it had been told unto them.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 And, when eight days were fulfilled for circumcising him, then was his name called, Jesus, —which it was called by the messenger, before he was conceived in the womb.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 And, when the days of their purification, according to the law of Moses, were fulfilled, they took him up into Jerusalem, to present [him] unto the Lord, —
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 according as it is written in the law of the Lord—Every male that is a firstborn, Holy unto the Lord, shall be called,
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 and to give a sacrifice, according to that which is said in the law of the Lord—A pair of turtle-doves, or two young pigeons.
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 And lo! there was, a man, in Jerusalem, whose name, was Symeon; and, this man, was righteous and devout, awaiting the consolation of Israel, and Holy Spirit was upon him;
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 and it had been intimated to him by the Holy Spirit, that he should not see death, before he had seen the Christ of the Lord.
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 And he came, in the Spirit, into the temple; and, when the parents brought in the child Jesus, that they might do according to that which was customary by the law concerning it,
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 even he, welcomed it into his arms, and blessed God, and said—
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 Now, dost thou dismiss thy servant, O Sovereign, according to thy declaration—in peace;
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 Because mine eyes have seen thy salvation,
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 Which thou hast prepared in face of all the peoples:
32 A light for the unveiling of nations, and the glory of thy people Israel.
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 And his father and mother were marvelling over the things which were being spoken concerning him.
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 And Symeon blessed them, and said unto Mary his mother—Lo! this one, is being set for the falling and rising of many in Israel, and for a sign to be spoken against;
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 And, thou! through thy very soul, shall pass a sword, that, reasonings, may be revealed, out of many hearts.
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 And there was one Anna, a prophetess, daughter of Phanuel, of the tribe of Asher; —the same, advanced in many days; having lived with a husband seven years from her virginity,
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 and, she, had been a widow for as long as eighty-four years, —who left not the temple, with fastings and supplications, rendering divine service night and day; —
38 and, in that very hour, coming near, she began to give thanks unto God, and to speak concerning him unto all who were waiting for the redemption of Jerusalem.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 And, when they had finished all things that were according to the law of the Lord, they returned into Galilee, into their own city, Nazareth.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 And, the child, went on growing, and waxing strong, becoming filled with wisdom; and, the favour of God, was upon it.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 And his parents used to journey yearly into Jerusalem, at the feast of the passover.
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 And, when he became twelve years, and they went up, according to the custom of the feast,
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 and completed the days, and then were returning, the boy Jesus remained behind in Jerusalem, —and his parents noticed it not;
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 but, supposing him to be in the company, went a day’s journey, and then began to seek for him among their kinsfolk and acquaintances,
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 and, not finding him, returned unto Jerusalem, seeking him.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 And it came to pass, that, after three days, they found him in the temple, sitting amidst the teachers, —both hearkening unto them, and questioning them.
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 Now all who heard him were beside themselves, because of his understanding and his answers.
48 And, when they behold him, they were astounded, and his mother said unto him—Child! why, hast thou dealt with us, thus? Lo! thy father and I, in anguish, were seeking thee.
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 And he said unto them—Why was it that ye were seeking me? Perceived ye not, that, in the courts of my Father, I must needs be?
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 And, they, understood not the thing which he spake to them.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 And he went down with them, and came to Nazareth, and was submitting himself unto them. And, his mother, was closely observing all these things in her heart.
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 And, Jesus, went on advancing in wisdom, and in stature, and in favour with God and men.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
