Luke 12
1 Amongst which things, when the ten thousands of the multitude were gathered together, so that they were treading one upon another, he began to be saying, unto his disciples, first—Be keeping yourselves free from the leaven of the Pharisees, the which is, hypocrisy.
Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
2 But, nothing, hath been, covered up, which shall not be uncovered, and hidden, which shall not be made known.
Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
3 Because, as many things as, in the darkness, ye have said, in the light, shall be heard; and, what to the ear ye spake, in the chambers, shall be proclaimed on the housetops.
Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
4 And I say unto you, my friends—Do not be put in fear of them who kill the body, and, after these things, have nothing more uncommon which they can do.
Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
5 But I will suggest to you, whom ye should fear—Fear him who, after killing, hath authority to cast into gehenna, —Yea, I say unto you—Him, fear ye. (Geenna g1067)
Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
6 Are not, five sparrows, sold for two farthings? and, not one from among them, hath been forgotten before God.
Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
7 But, even the hairs of your head, have all been numbered: Be not afraid: many sparrows, ye excel.
og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
8 And I say unto you—Whosoever shall confess me before men, even the Son of Man, will confess him, before the messengers of God;
Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
9 But, he who denied me before men, shall be denied before the messengers of God.
men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
10 And, whosoever shall say a word against the Son of Man, it shall be forgiven him; but, unto him who, against the Holy Spirit, speaketh profanely, it shall not be forgiven.
Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
11 But, whensoever they shall be bringing you in before the synagogues, and the rulers, and the authorities, do not be anxious how, [or what] ye shall answer, or what ye shall say;
Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
12 For, the Holy Spirit, shall teach you, in that very hour, what ye ought to say.
For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
13 And one from amongst the multitude said unto him—Teacher! bid my brother divide with me the inheritance.
Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
14 But, he, said unto him—Man! who hath appointed me a judge or divider over you?
«Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
15 And he said unto them—Mind and be guarding yourselves from all covetousness; for not, in one’s abundance, doth his life spring out of his possessions.
So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
16 And he spake a parable unto them, saying—A certain rich man’s estate, bare well.
Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
17 And he began to deliberate within himself, saying—What shall I do? because I have not where I can gather my fruits.
og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
18 And he said—This, will I do, —I will pull down my barns, and, greater ones, build, and gather, there, all my wheat and good things;
Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
19 and will say to my soul—Soul! thou hast many good things [lying by for many years: be taking thy rest, eat, drink, ] be making merry!
Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
20 But God said unto him—Simple one! on this very night, they are asking, thy soul, from thee; The things, then, which thou hast prepared, whose shall they be?
Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
21 [So, is he that is laying up treasure for himself, and is not rich, towards God.]
So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
22 And he said unto his disciples—For this cause, I say unto you, —Be not anxious for the life, what ye shall eat, nor yet for [your] body, what ye shall put on;
Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
23 For, the life, is more, than the food, and, the body, than, the clothing.
Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
24 Consider well the ravens—That they sow nor, neither do they reap, which have neither chamber nor barn, —and, God, feedeth, them! By how much do, ye, excel, the birds?
Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
25 And, who from among you, though anxious, can, unto his stature, add a cubit?
Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
26 If then, not even the least thing, ye can do, why, concerning the rest, are ye anxious?
Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
27 Consider well the lilies, how they grow: they toil not, neither do they spin, and yet I say unto you—Not even Solomon, in all his glory, was arrayed like one of these.
Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
28 But, if God thus adorneth, the grass, which is, in a field, to-day, and, to-morrow, into an oven, is cast, how much rather you, O little-of-faith?
Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
29 Ye, therefore, be not seeking what ye shall eat and what ye shall drink, and be not held in suspense;
So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
30 For, after all these things, do, the nations of the world, seek, —but, your Father, knoweth that ye need these things.
Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
31 Notwithstanding, be seeking his kingdom, —and, these things, shall be added unto you.
Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
32 Be not afraid, the dear little flock! for your Father delighteth to give you, the kingdom.
Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
33 Sell your possessions, and give alms, make for yourselves purses that wax not old, —treasure unfailing, in the heavens, where, thief, doth not draw near, and, moth, doth not spoil.
Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
34 For, where your treasure is, there, will your heart he also.
For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
35 Let your loins be girded, and your lamps burning,
Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
36 And, ye yourselves, like unto men awaiting their own lord, once he may break up out of the marriage-feast, —that, when he cometh and knocketh, straightway, they may open unto him.
Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
37 Happy those servants, whom the lord, when he cometh, shall find watching! Verily, I say unto you—he will gird himself, and make them recline, and, coming near, will minister unto them.
Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
38 And, if, in the second, or if, in the third, watch, he come and find, thus, happy, are, they!
Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
39 But, of this, be taking note—Had the householder known, in what hour the thief was coming, he would have watched, and not suffered his house, to be digged through.
Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
40 Ye, therefore, be getting ready, because, in what hour ye are not thinking, The Son of Man cometh!
So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
41 But Peter said—Lord! unto us, this parable, speakest thou? or, even unto all?
Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
42 And the Lord said—Who then is the faithful steward, the prudent one, whom the lord will appoint over his body of attendants, to be giving, in due season, the measured allowance of wheat?
Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
43 Happy, that servant, whom the lord, when he cometh shall find doing, thus!
Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
44 Of a truth, I say unto you—Over all his possessions, will he appoint him.
Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
45 But, if that servant should say in his heart—My lord delayeth to come! and should begin to be striking the youths and the maidens, —to be eating also, and drinking, and making himself drunk,
Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
46 The lord of that servant, will have come—on a day when he is not expecting, and in an hour when he is not taking note, —and will cut him asunder, and, his part, with the unfaithful, will appoint.
då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
47 And, that servant, who had come to know the will of his lord, and neither prepared, nor wrought unto his will, shall be beaten with many stripes;
Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
48 Whereas, he who had not come to know, and did things worthy of stripes, shall be beaten with few stripes. And, every one to whom was given much, much, shall be sought from him; and, he to whom they committed much, for more than common, will they ask him.
men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
49 Fire, came I to cast upon the earth, —and what can I wish, if, already, it hath been, kindled?
Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
50 But, an immersion, have I, to be immersed with, and how am I distressed, until it be ended!
Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
51 Suppose ye, that, peace, I am come to give in the earth? Nay, I tell you, but rather division.
Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
52 For there shall be, henceforth, five in one house, divided, —three against two, and two against three:
Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
53 There shall be divided—Father against son, and son against father, mother against daughter, and daughter against the mother, —mother-in-law against her daughter-in-law, and daughter-in-law against the mother-in-law.
far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
54 And he went on to say, even unto the multitudes, —Whensoever ye see a cloud springing up from the west, straightway, ye are saying—A thunderstorm is coming! and it happeneth thus.
Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
55 And, whensoever a south wind, blowing, ye say—A scorching heat, will there be! and it cometh to pass.
Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
56 Hypocrites! the face of the earth and of the heaven, ye know how to scan; but, this season, how know ye not to scan;
Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
57 Why, moreover, even from yourselves, judge ye not what is just?
Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
58 For, as thou art going along with thine adversary unto a ruler, on the way, take pains to get a release from him; lest once he drag thee along unto the judge, and, the judge, deliver thee up to the punisher, —and, the punisher, cast thee into prison:
Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
59 I tell thee—In nowise shalt thou come out from thence, until, even the last fraction, thou pay!
du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
