Jude 1
1 Jude, Jesus Christ’s servant, and brother of James, unto, the called, by God the Father, beloved, and, by Jesus Christ preserved, —
Hilsen fra Judas, tjeneren til Jesus Kristus og bror til Jakob. Til alle dere som har takket ja til Gud, vår Far i himmelen sin innbydelse om å tilhøre ham. Han elsker dere og vil bevare dere til den dagen Jesus Kristus kommer igjen.
2 Mercy to you, and peace, and love, be multiplied!
Jeg ber om at Gud vil vise dere omsorg, og at dere for hver dag vil bli fylt av hans fred og kjærlighet.
3 Beloved! though I was using all diligence to be writing unto you concerning our common salvation, yet have I had necessity to write at once unto you, exhorting you to be earnestly contending for, the faith, once for all delivered unto the saints.
Kjære venner, jeg har lenge tenkt å skrive til dere om hvordan Gud frelste oss, men nå kjenner jeg at brevet mitt i stedet må handle om noe annet. Jeg har nemlig hørt at noen onde personer har trengt seg inn blant dere for å spre falsk lære. Derfor må jeg oppfordre dere til å stå imot disse falske lærerne, og dere må holde fast ved den troen på Jesus som Gud en gang for alle har gitt oss som tilhører ham.
4 For there have crept in unobserved certain men, who, from of old, have been publicly notified for this sentence, ungodly, men, the favour of our God, turning into wantonness, and, our only Master and Lord, Jesus Christ, denying.
Disse personene påstår at siden Gud i sin godhet har tilgitt oss, kan vi leve et vilt og umoralsk liv. De fornekter vår eneste sanne hersker og Herre, Jesus Kristus. Gud har for lenge siden bestemt at ugudelige skal bli rammet av dommen.
5 I am minded, therefore, to put you in remembrance, —though ye know all things once for all, That the Lord, when a people out of Egypt he had saved, in, the next place, them that believed not, destroyed.
At Herren Gud straffer den som er ond, det kjenner dere allerede til. Jeg vil likevel minne dere om noen eksempler: Til tross for at Herren hadde reddet Israels folk ut av landet Egypt, drepte han seinere dem som gjorde opprør mot ham.
6 Messengers also, even them who had not kept their own principality, but had forsaken their proper dwelling, unto the judgment of the great day in perpetual bonds under thick gloom, hath he reserved. (aïdios g126)
De englene som gjorde opprør mot Gud, og ga opp sitt rette hjem i himmelen, sitter for evig fengslet i mørke mens de venter på at Gud skal straffe dem på dommens dag. (aïdios g126)
7 As, Sodom and Gomorrah, and the cities around them, having in like manner to these given themselves over to fornication, and gone away after other kind of flesh, lie exposed as an example, a penalty of age-abiding fire, undergoing. (aiōnios g166)
Tenk også på innbyggerne i Sodoma og Gomorra og byene i nærheten. De brøt Guds vilje og levde i seksuell umoral og henga seg til homoseksualitet. Derfor ble byene ødelagt av ild. Dette er en høyst aktuell påminnelse om den evige ilden som kan bli straffen for de onde. (aiōnios g166)
8 In like manner, nevertheless, even these, in their dreamings, flesh indeed defile, while lordship they set aside, and dignities they defame.
Til tross for Guds advarsler holder disse drømmerne fast på sin falske lære, og oppfører seg på samme måten som innbyggerne i Sodoma og Gomorra gjorde. De krenker sine egne kropper og nekter å la Gud styre livet deres. De håner kreftene i englenes verden.
9 Whereas, Michael, the chief-messenger, when, with the adversary, disputing, he was reasoning about the body of Moses, durst not impose on him a defamatory sentence, but said—The Lord rebuke thee!
Det gjør de til tross for at ikke Mikael, som var en av Guds mektigste engler, våget å anklage djevelen eller håne ham da han kjempet med ham om kroppen til Moses. Han sa bare:”Herren skal straffe deg.”
10 But, these, whatsoever things, indeed, they know not, they defame; but, whatsoever things, naturally, like the irrational creatures, they well understand, by these, are they, bringing themselves to ruin.
Ja, disse falske lærerne håner det de ikke kjenner til. Mer tvilsomme forhold har de derimot nærkontakt med, og det bruker de til å ødelegge seg selv. De er som uforstandige dyr, som bare følger instinktene sine.
11 Alas for them! because—in the way of Cain have they gone, and, in the error of Balaam’s wage, have they run riot, and, in the gainsaying of Korah, have they perished.
Ja, ulykken vil ramme disse falske lærerne! De følger Kains eksempel, han som myrdet sin bror. På samme måten som Bileam tjener de penger på å spre falske budskap. De kommer til å gå under akkurat som Korah, etter som de gjør opprør mot Gud.
12 These are they—who, in your love-feasts, are hidden rocks, as they fare sumptuously together, fearlessly, themselves, shepherding, —clouds without water, by winds swept along, trees autumnal, fruitless, twice dead, uprooted,
Disse falske lærerne er en skam der de sitter og spiser i gudstjenestene deres. Det eneste de tenker på, er å tilfredsstille seg selv. De er som en sky som blir drevet bort av vinden. De lover den tørste regn, men de har ikke noe vann å gi. De er som visne trær som ikke bærer frukt når høsten kommer. Ja, de er dobbelt døde, etter som de har forlatt det sanne budskapet og er rykket opp med røttene.
13 Wild waves of sea, foaming out their own infamies, wandering stars, for whom the gloom of darkness age-abiding hath been reserved. (aiōn g165)
De er som havets ville bølger som skyller smuss og søppel opp på strendene. Alt de etterlater seg, er rot og møkk. De er som stjerner som har kommet ut av sin baner og stuper ut i et evig og kompakt mørke. (aiōn g165)
14 But the seventh from Adam, Enoch, prophesied, even of these, saying—Lo! the Lord hath come with his holy myriads, —
Enok, han som levde i den sjuende generasjonen etter Adam, bar fram Guds budskap om hva som skal skje med denne slags personer. Han sa:”Se, Herren kommer sammen med titusener som tilhører ham.
15 To execute judgment against all, and to convict all the ungodly—of all their works of ungodliness, which they committed in ungodliness, and of all the hard things which they have spoken against him—sinners, ungodly!
Han kommer for å dømme alle menneskene på jorden. Han skal avsløre hver ond handling og hvert ondt ord som menneskene har uttalt mot ham, Ja, alle som har syndet mot ham, skal få sin straff.”
16 These, are murmurers, complainers, according to their covetings, going on, —and, their mouth, speaketh great swelling words, —holding persons in admiration, for profit’s sake.
Disse falske lærerne går uavbrutt omkring og klager. De er aldri fornøyd, til tross for at de tilfredsstiller hvert begjær de har. De skryter vidt og bredt om seg selv, samtidig som de smisker med de menneskene de selv kan ha nytte av.
17 But, ye, beloved! remember the things which were foretold by the apostles of our Lord Jesus Christ,
Men dere, kjære venner, dere må å huske på det utsendingene til vår Herre Jesus Kristus sa om framtiden.
18 How that they used to say to you—In the last time, there shall be mockers, —according to their own ungodly covetings, going on.
De advarte dere og sa:”Ved tidenes slutt skal menneskene spotte Gud og bli drevet av sine onde begjær.”
19 These, are they who make complete separation, mere men of soul, Spirit, not possessing.
De personene det ble siktet til, var nettopp disse falske lærerne som er blitt årsak til splittelse i menigheten. De blir drevet av sine menneskelige instinkter, etter som de ikke har Guds Ånd.
20 But, ye, beloved! building yourselves up in your most holy faith, in Holy Spirit, praying,
Men dere, kjære venner, dere skal oppmuntre og styrke hverandre, slik at dere kan holde fast ved troen på Gud. Be til ham, og la hans Ånd lede dere.
21 Yourselves, in God’s love, keep, —awaiting the mercy of our Lord Jesus Christ, unto age-abiding life. (aiōnios g166)
Hold fast ved Gud, så skal han fortsette å vise dere kjærlighet. Da kan dere også med glede se fram til den dagen Jesus i sin godhet vil frelse dere for evig. (aiōnios g166)
22 And, on some, indeed, have mercy, —such as are in doubt, be saving, out of the fire, snatching them;
Noen av de troende har ærlig tvil. De skal dere vise medfølelse og forsøke å hjelpe.
23 But, on others, have mercy with fear, hating even, the garment, spotted by the flesh.
Andre holder på å miste troen helt. De må dere redde, slik at de ikke går under for evig. Selv om noen lever i helt åpen synd og umoral, skal dere forsøke å redde disse, men ta dere i vare så dere ikke dras med i syndene deres. Ta avstand fra alt det onde de gjør!
24 Now, unto him who is able—to guard you from stumbling, and to set you in the presence of his glory, without blemish, with exultation, —
Hyll Gud, for han er den som kan bevare dere slik at dere holder fast ved troen. Han kan også hjelpe dere slik at dere en dag kan stå jublende og uten skyld innfor ham i herlighet. Han, som er den ene sanne Gud, frelste oss gjennom det som vår Herre Jesus Kristus gjorde.
25 Unto God alone our Saviour, through Jesus Christ our Lord, be glory, greatness, dominion, and authority, before all the [by-gone] age, and now, and unto all the [coming] ages. Amen! (aiōn g165)
Ja, hyll Gud, for han er mektig, sterk og regjerer over alt, fra tidenes begynnelse, nå og i all evighet. Ja, det er sant! (aiōn g165)
