Joshua 7
1 But the sons of Israel had committed an act of unfaithfulness in respect of what was devoted, —for Achan son of Carmi son of Zabdi, son of Zerah, of the tribe of Judah had taken of what was devoted, and the anger of Yahweh had kindled against the sons of Israel.
Men Israels-sønerne for ikkje ærleg åt med det som var vigt til Herren. Akan, son åt Karmi, som var son åt Zabdi og soneson åt Zerah av Juda-ætti, tok noko av det vigde. Då vart Herren brennande harm på Israels-sønerne.
2 And Joshua sent men from Jericho to Ai which was beside Beth-aven on the east side of Bethel, and spake unto them saying, Go up and spy out the land. So the men went up, and spied out Ai.
Frå Jeriko sende Josva nokre menner til Aj, som ligg tett innmed Bet-Aven, austanfor Betel, og sagde til deim: «Far upp og njosna i landet!» So for mennerne upp og njosna i Aj.
3 And they returned unto Joshua and said unto him—Let not all the people go up, about two thousand men or three thousand men, can go up and smite Ai, —do not weary the whole people to go thither, for, but few, they are.
Og då dei kom attende til Josva, sagde dei med honom: «Lat ikkje alt folket fara der upp! Send tvo, tri tusund mann, so tek dei Aj! Du treng ikkje umaka heile heren dit; for dei er ikkje mange.»
4 There went up thither of the people therefore, about three thousand men, —but they fled before the men of Ai.
So for um lag tri tusund mann av heren der upp; men dei rømde for Aj-mennerne,
5 And the men of Ai smote of them about thirty-six men, and pursued them before the gate as far as the Shebarim, and smote them on the slope, —so that the heart of the people melted and became as water.
og Aj-mennerne slo i hel um lag seks og tretti av deim, og sette so etter deim frå porten til steinbrotet, og hogg deim ned i bakkarne. Då kolna Israels-sønerne all igjenom, og vart som dei var numne.
6 Then Joshua rent his clothes and fell upon his face to the earth before the ark of Yahweh until the evening, he and the elders of Israel, —and they lifted up dust upon their heads.
Og Josva reiv sund klædi sine og låg på kne framfor Herrens kista alt til kvelds, både han og styresmennerne i Israel, og dei strådde mold på hovudi sine.
7 And Joshua said—Alas! My Lord Yahweh! Wherefore hast thou, brought, this people over the Jordan, to deliver us into the hand of the Amorite to destroy us? Would then we had been content to dwell on the other side of the Jordan!
Og Josva sagde: «Herre, min Gud, kvi førde du dette folket yver Jordan, når du vilde gjeva oss i henderne på amoritarne, so dei skulde tyna oss? Gjev me heller hadde vorte buande på hi sida Jordan!
8 Oh My Lord, —what shall I say, after Israel have turned their backs before their enemies?
Å kjære Herre min, kva skal eg segja no, når Israel hev snutt ryggen til fienden?
9 Only let the Canaanite and all the inhabitants of the land hear, and they will surround us, and cut off our name out of the earth, —what then wilt thou do for thy great name?
Når kananitarne og alle andre som bur her i landet, fær høyra dette, so kjem dei til å kringsetja oss og rydja namnet vårt ut or verdi, og kva vil du då gjera med ditt store namn?»
10 And Yahweh said unto Joshua—Get thee up! wherefore is it that thou art lying upon thy face?
Då sagde Herren til Josva: «Statt upp! Kvi ligg du her på kne?
11 Israel hath sinned, yea moreover they have transgressed my covenant which I commanded them, —yea moreover they have taken of what was devoted, yea moreover they have stolen, yea moreover they have dissembled, yea moreover they have put it among their own goods.
Israel hev synda! Dei hev brote det bodet eg lagde på deim, og teke av det som var vigt, og stole det og dult det burt, og gøymt det millom sine eigne ting.
12 Therefore cannot the sons of Israel stand before their enemies, their back, do they turn before their enemies, because they have become devoted, —I will no more be with you, except ye destroy the devoted thing out of your midst.
No kann dei ikkje Israels-sønerne standa seg mot fienden, men lyt snu ryggen til deim; for dei er sjølve vigde til ulukka. Kvittar de dykk ikkje med det som er vigt, so vil eg ikkje vera med dykk lenger.
13 Up! hallow the people, and thou shalt say, Hallow yourselves by to-morrow, —for, Thus, saith Yahweh, God of Israel: A devoted thing, is in the midst of thee O Israel, Thou canst not stand before thine enemies, until ye have put away the devoted thing out of your midst.
Statt no upp! Lat folket helga seg, og seg til deim: «Helga dykk til morgons! For so segjer Herren, Israels Gud: Det er noko vigt hjå deg, Israel! Du kann ikkje standa deg mot fiendarne fyrr de kvittar dykk med det som er vigt.
14 Therefore shall ye be brought near in the morning by your tribes, —and it shall be that—the tribe which Yahweh shall seize, shall come near, by families, and the family which Yahweh shall seize, shall come near, by households, and the household which Yahweh shall seize, shall come near, man by man;
Tidleg i morgon skal de stiga fram, ætt for ætt, og den ætti som Herren tek ut, skal stiga fram grein for grein, og den ættgreini Herren tek ut, skal stiga fram, hus for hus, og den huslyden Herren tek ut, skal stiga fram mann for mann.
15 and it shall be, that—He that is seized with the devoted thing, shall be burned with fire, he and all that he hath, —because he hath transgressed the covenant of Yahweh, and because he hath wrought impiety in Israel.
Og den som det vigde vert funne hjå, skal brennast med alt sitt, for di han braut Herrens bod, og gjorde eit skjemdarverk i Israel.»»
16 So Joshua rose up early in the morning, and brought Israel near by their tribes, —and, the tribe of Judah, was seized;
Morgonen etter reis Josva tidleg upp, og let Israels-folket stiga fram, ætt for ætt; og Juda-ætti vart utteki.
17 and he brought near the family of Judah, and, the family of the Zarhites, was seized, —and he brought near the family of the Zarhites, man by man, and, Zabdi, was seized;
So let han ættgreinene i Juda stiga fram, og zerahit-greini vart utteki. So let han zerahit-greini stiga fram, mann for mann, og Zabdi vart utteken.
18 and he brought near his household, man by man, —and, Achan son of Carmi son of Zabdi son of Zerah, of the tribe of Judah, was seized.
So let han huslyden hans stiga fram mann for mann, og Akan, son åt Karmi, som var son åt Zabdi og soneson åt Zerah av Juda-ætti, vart utteken.
19 And Joshua said unto Achan—My son give I pray thee glory unto Yahweh God of Israel and make to him confession, —and tell me I pray thee what thou hast done, do not hide it from me.
Då sagde Josva til Akan: «Min son, gjev Herren, Israels Gud, æra og pris, og seg meg kva du hev gjort! dyl ingen ting for meg!»
20 And Achan answered Joshua and said, —Of a truth, I, have sinned against Yahweh God of Israel, and, thus and thus, have I done:
«Å ja, ja, eg hev synda mot Herren, Israels Gud, » svara Akan; «no skal eg segja kva eg hev gjort:
21 When I saw among the spoil a certain goodly mantle of Babylonia and two hundred shekels of silver and a certain wedge of gold—fifty shekels the weight thereof, then I coveted them, then I took them, —and, there they are, hid in the earth, in the midst of my tent, and the silver under it.
Eg såg millom herfanget ei ven babylonsk kåpa og tvo hundrad sekel sylv og ei gullstong på femti lodd; dette fekk eg hug på og tok det; det ligg nedgrave under tjeldbudi mi; sylvet ligg underst.»
22 So Joshua sent messengers, and they ran unto the tent, —and, there it was, hid in his tent, and, the silver, under it.
So sende Josva nokre menner av stad; dei sprang burt til tjeldbudi hans, og der fann dei det; det låg nedgrave i tjeldbudi, og sylvet låg underst.
23 And they took them out of the midst of the tent, and brought them in unto Joshua, and unto all the sons of Israel, —and poured them out before Yahweh.
Dei tok det ut or tjeldbudi og bar det med seg til Josva og Israels-lyden og lagde det ned framfor Herrens åsyn.
24 And Joshua, and all Israel with him, took Achan—son of Zerah, and the silver and the mantle and the wedge of gold, and his sons and his daughters, and his oxen and his asses and his sheep and his tent, and all that he had, and brought them up the valley of Achor.
Og Josva og heile Israel tok Akan, zerahiten, og sylvet og kåpa og gullstongi, og sønerne og døtterne hans, og ukserne og asni og småfeet og tjeldbudi hans og alt det han åtte, og førde det upp i Akordalen.
25 And Joshua said—Why hast thou troubled us? Yahweh, will trouble thee, this day. And all Israel stoned him with stones, and burned them up with fire, and covered them with stones;
Og Josva sagde til honom: «Kvi førde du slik ulukka yver oss? I dag skal Herren føra ulukka yver deg!» So tok heile Israel og steina honom i hel og brende og steina alt som høyrde honom til.
26 yea they raised over him a great heap of stones [which remaineth] until this day. And Yahweh turned from the fierceness of his anger, —for which cause, hath the name of that place been called—The Valley of Achor, until this day.
Sidan kasta dei i hop ei stor steinrøys yver honom; den hev lege der alt til denne dag. Då døyvde Herren den brennande harmen sin. Men sidan vart den staden kalla Akordalen, og det namnet hev han den dag i dag.
