John 13
1 Now, before the feast of the passover, Jesus, knowing that his hour had come, that he should remove out of this world unto the Father, having loved his own that were in the world, unto the end, loved them.
Påskehøytiden skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.
2 And, supper, being in progress, the adversary, having already thrust into the heart of Judas son of Simon Iscariot, that he should deliver him up, —
Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus.
3 [Jesus] knowing that, all things, the Father had given unto him, into his hands, and that, from God, he had come, and, unto God, he was going,
Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud.
4 rouseth himself out of the supper, and layeth aside his garments, and taking a linen cloth, girded himself.
Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet.
5 Next, he poureth water into the wash-basin, and began to be washing the feet of the disciples, and to be wiping them with the linen cloth wherewith he was girded.
Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
6 So he cometh unto Simon Peter. He saith unto him—Lord, dost, thou, wash my feet?
Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham:”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”
7 Jesus answered, and said unto him—What, I, am doing, thou, knowest not, as yet; howbeit, thou shalt got to know, hereafter.
Da svarte Jesus:”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”
8 Peter saith unto him—In nowise shalt thou, ever, wash my feet. Jesus answered him—If I wash thee not, thou hast no part with me. (aiōn g165)
”Nei”, protesterte Peter,”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!” Jesus sa til ham:”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.” (aiōn g165)
9 Simon Peter saith unto him—Lord! not my feet only, but my hands also, and my head.
Da ropte Peter:”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”
10 Jesus saith unto him—He that hath bathed himself, hath no need [save as to the feet] to get washed; but is pure, as a whole. And, ye, are, pure, but not ye, all.
Jesus sa til ham:”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.”
11 For he know the man that was delivering him up; therefore, said he—Not ye all, are pure.
Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.
12 When, therefore, he had washed their feet, and taken his garments, and reclined, again said he unto them—Are ye taking note, what I have done unto you?
Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem:”Forstår dere det jeg har gjort med dere?
13 Ye, call me, The Teacher, and, The Lord, —and, well, say, for I am.
Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er.
14 If then, I, have washed your feet, —[I] The Lord, and, The Teacher, ye also, ought to wash, one another’s, feet;
Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre.
15 For, an example, have I given you, —that, just as, I, did unto you, ye also, should be doing.
Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere.
16 Verily, verily, I say unto you—A servant is not greater than his lord, neither one sent forth greater than he that sent him.
Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham.
17 If, these things, ye know, happy, are ye, if ye be doing them.
Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”
18 Not, concerning you all, am I speaking, —for, I, know of whom I made choice; but…that, the Scripture, might be fulfilled: He that feedeth on my bread, hath lifted up against me, his heel.
Jesus fortsatte:”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften:’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’
19 Henceforth, I tell you, before it cometh to pass, —that ye may believe, whensoever it doth come to pass, that, I, am he.
Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er.
20 Verily, verily, I say unto you—He that receiveth whomsoever I shall send, receiveth, me; and, he that receiveth, me, receiveth him that sent me.
Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”
21 These things, having said, Jesus, was troubled in spirit, and bare witness, and said—Verily, verily, I say unto you—One from among you, will deliver me up.
Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg!”
22 The disciples began to look one at another, being at a loss concerning whom he was speaking.
Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente.
23 One of Jesus’ disciples was reclining in his bosom, one whom Jesus loved:
En av disiplene, han som Jesus elsket, satt nærmest Jesus ved bordet.
24 so Simon Peter beckoneth unto the same, and saith unto him—Say, Who is it? concerning whom he speaketh.
Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om.
25 He, falling back thus, upon the breast of Jesus, saith unto him—Lord! who is it?
Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte:”Herre, hvem er det?”
26 Jesus, therefore, answereth—That one, it is, for whom, I, shall dip the morsel, and give unto him. So, dipping the morsel, he taketh and giveth it unto Judas, son of Simon Iscariot.
Jesus svarte:”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot.
27 And, after the morsel, then, entered, Satan, into that man. Jesus, therefore, saith unto him—What thou art doing, do quickly!
I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa:”Skynd deg, gjør det du skal!”
28 But, as to this, none of them who were reclining with him knew respecting what, he said it to him.
Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas.
29 For, some, were thinking, since Judas held the bag, that Jesus was saying to him—Buy the things of which we have, need, for the feast; or that, unto the destitute, he should give something.
Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde.
30 So, he, taking the morsel, went out straightway; —and it was night.
Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.
31 When, therefore, he had gone out, Jesus saith—Just now, was, the Son of Man, glorified, and, God, was glorified in him;
Så snart Judas hadde gått, sa Jesus:”Jeg, Menneskesønnen, skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg.
32 And, God, will glorify him, in himself, —and, straightway, glorify him.
Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.
33 Dear children! Yet a little, am I, with you. Ye shall seek me, and, just as I said unto the Jews, Whither, I, go, ye, cannot come, unto you also, I say it, even now.
Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne.
34 A new commandment, give I unto you, —That ye be loving one another: Just as I loved you, that, ye also, be loving one another:
Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere.
35 By this, shall all men take knowledge, that, my disciples, ye are, —If ye have, love, one to another.
Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”
36 Simon Peter saith unto him—Lord! whither dost thou withdraw? Jesus answered—Whither I withdraw, thou canst not, now, follow me, but thou shalt follow, hereafter.
Simon Peter spurte Jesus:”Herre, hvor går du?” Jesus svarte:”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”
37 Peter saith unto him—Lord! why, cannot I follow thee, even now? My life, in thy behalf, will I lay down.
Peter undret:”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”
38 Jesus answereth—Thy life, in my behalf, wilt thou lay down? Verily, verily, I say unto thee—In nowise shall a cock crow till thou hast denied me, thrice.
Da svarte Jesus:”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”
