John 12
1 Jesus, therefore, six days before the passover, came unto Bethany, where Lazarus was, whom Jesus had raised from among the dead.
Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
2 So they made for him a supper, there; and, Martha, was ministering, but, Lazarus, was one of them who were reclining with him.
Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
3 Mary, therefore, taking a pound of pure nard perfume, very precious, anointed the feet of Jesus, and wiped, with her hair, his feet; and, the house, was filled with the fragrance of the perfume.
Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
4 [But] Judas Iscariot, one of his disciples, he that was about to deliver him up, saith—
En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
5 Why was, this perfume, not sold for three hundred denaries, and given unto the destitute?
Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
6 Howbeit he said this, not that, for the destitute, he cared, but because, a thief, he was, and holding, the bag, used to carry away, what was cast therein.
Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
7 Jesus, therefore, said—Let her alone, that, for the day of my burial, she may observe it;
Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
8 For, the destitute, always, have ye with you, whereas, me, not always, have ye.
for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
9 The great multitude of the Jews, therefore, got to know that he was, there, and came, not on account of Jesus only, but that, Lazarus also, they might see, whom he had raised from among the dead.
En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
10 But the High-priests took counsel, that Lazarus also, they might put to death;
Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
11 because, many of the Jews, by reason of him, were withdrawing, and believing on Jesus.
fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
12 On the morrow, the great multitude that had come unto the feast, hearing that Jesus was coming into Jerusalem,
Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
13 took the branches of the palm trees, and went out to meet him, and began crying aloud—Hosanna! Blessed is he that is coming in the name of the Lord, —even the King of Israel!
tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14 And Jesus, finding a young ass, took his seat thereon, just as it is written—
Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
15 Do not fear, O daughter of Zion! Lo! thy king, cometh, sitting upon the colt of an ass.
Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
16 These things, his disciples noticed not, at the first; but, when Jesus was glorified, then, remembered they that, these things, had, for him, been written, —and that, these things, they had done unto him.
Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
17 The multitude, therefore, that was with him when he called, Lazarus, out of the tomb, and raised him from among the dead, was bearing witness.
Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
18 On this account, the multitude met him also, because they heard that he had done, this sign.
derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
19 the Pharisees, therefore, said among themselves—Ye observe that ye are profiting nothing: See! the world, after him, hath gone away.
Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
20 Now there were certain Greeks, from among them who were coming up that they might worship in the feast.
Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
21 These, therefore, came unto Philip, him who was from Bethsaida of Galilee, —and were requesting him, saying—Sir! We desire to see, Jesus.
Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
22 Philip cometh, and telleth Andrew: Andrew and Philip come, and tell Jesus.
Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
23 But, Jesus, answereth them, saying—The hour hath come, that the Son of Man should be glorified!
Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
24 Verily! Verily, I say unto you: Except, the kernel of wheat, shall fall into the ground, and die, it, alone, abideth; but, if it die, much fruit, it beareth.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
25 He that loveth his life, loseth it; but, he that hateth his life, in this world, unto life age-abiding, shall guard it. (aiōnios g166)
Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. (aiōnios g166)
26 If, with me, anyone be ministering, with me, let him be following; and, where, I, am, there, my minister also, shall be. If anyone, with me, be ministering, the Father, will honour him.
Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
27 Now, is my soul troubled, —and what can I say? Father! save me from this hour? But, on this account, came I unto this hour. Father, glorify thy name!
Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
28 There came, therefore, a voice out of heaven—I both have glorified it, and will glorify it again.
Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
29 [So], the multitude that was standing by, and heard it, were saying—It hath, thundered. Others, were saying—A messenger, unto him, hath spoken.
Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
30 Jesus answered, and said—Not for my sake, hath this voice come, but, for your sake.
Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
31 Now, is there, a judging, of this world, —Now, the ruler of this world, shall be cast out;
Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
32 And, I, if I be lifted up out of the earth, will draw, all, unto myself.
og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
33 But, this, he was saying, signifying, by what manner of death, he was about to die.
Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
34 The multitude, therefore, answered him—We, have heard, out of the law, that, the Christ, abideth evermore; How then dost, thou, say, —It behoveth the Son of Man to be lifted up? Who is this Son of Man? (aiōn g165)
Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? (aiōn g165)
35 Jesus, therefore, said unto them—Yet a little while, the light, is, among you: Walk, while ye have, the light, lest, darkness, on you should lay hold; and, he that walketh in darkness, knoweth not whither he drifteth.
Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
36 While, the light, ye have, believe on the light, that, sons of light, ye may become. These things, spake Jesus, —and, departing, was hid from them.
Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
37 And, although such signs, as these, he had done before them, they were not believing on him: —
Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
38 that, the word of Isaiah the prophet, might be fulfilled, which said—Lord! who believed, what we have heard? And, the arm of the Lord, to whom, was it revealed?
forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
39 On this account, they could not believe, because, again, said Isaiah—
Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
40 He hath blinded their eyes, and hardened their heart; lest they should see with their eyes, and should understand with their heart, and should turn, —and I should heal them.
Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
41 These things, said Isaiah, because he saw his glory, and spake concerning him.
Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
42 Nevertheless, however, even from among the rulers, many believed on him; but, because of the Pharisees, they were not confessing him, lest, excommunicants from the synagogue, they should be made;
Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
43 for they loved the glory of men, more than the glory of God.
for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
44 And, Jesus, cried aloud, and said—He that believeth on me, believeth not on me, but on him that sent me;
Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
45 And, he that vieweth me, vieweth him that sent me.
og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
46 I, a light, into the world have come, that, no one who believeth on me, in darkness, should abide.
Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
47 And, if anyone shall hearken unto my sayings, and not guard them, I, am not judging him; for I came not that I might judge the world, but that I might save the world.
Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
48 He that setteth me aside, and receiveth not my sayings, hath that which is to judge him: The word that I spake, that, will judge him, in the last day.
den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
49 Because, I, out of myself, spake not, but, the Father who sent me, hath, himself, given me commandment, what I should say, and what I should speak.
For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
