Job 37
1 Yea, at this, my heart quaketh, and starteth up out of its place.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 Hear! oh hear! the raging of his voice, A growling sound also, out of his mouth, goeth forth;
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 Under the whole heavens, he letteth it loose, His lightning also, unto the wings of the earth;
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 After it, roareth a voice, He thundereth with his voice of majesty, Nor will he hold them back, when his voice is heard.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 GOD thundereth with his voice, wonderfully, Doing great things, which we cannot know;
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 For, to the snow, he saith, Fall earthwards, —Also to the downpour of rain, yea the downpour of his mighty rains.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 On the hand of every man, he setteth a seal, that all men may take note of his doing.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 So then the wild-beast hath gone into covert, and, in its lairs, doth it remain.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 Out of a chamber cometh a storm-wind, and, out of the north, cold.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 By the breath of GOD, is given—frost, and, the breadth of waters, is congealed;
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 Also, with moisture, burdeneth he the thick cloud, He disperseth his lightning-cloud;
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 Yea, the same, in circles, turneth itself to and fro, by his steering them to their work, whithersoever he commandeth them, over the face of the world, towards the earth.
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 Whether, as a rod, or for his earth, or in lovingkindness, he causeth it to come.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 Give thou ear unto this, O Job, Stay, and consider well the wonders of GOD: —
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 Canst thou got to know of GOD’S giving charge over them, or of the causing of the lightning of his cloud to shine forth?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 Canst thou get to know concerning the poisings of the thick cloud, the wonders of one who is perfect in knowledge?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 That thy garments should be hot when he quieteth the earth from the south?
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 Didst thou spread out, with him, the skies, strong as a molten mirror?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 Let us know what we shall say to him, We cannot set in order, by reason of darkness.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 Shall it be declared to him—that I would speak? Were any man to say aught, he might he destroyed?
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 Yet, now, men see not the light, bright though it is in the skies, when, a wind, hath passed over, and cleansed them.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 Out of the north, a golden light cometh, Upon GOD, is fearful splendour:
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 The Almighty, whom we have not fully found out, is great in vigour, —Neither, justice nor abounding righteousness, will he weaken.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 Therefore, do men revere him, He will not regard any who are wise in heart.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
