Job 33
1 But, in very deed, hear, I pray thee, Job, my discourse, and, to all my words, give thou ear.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Lo! I pray thee, I have opened my mouth, My tongue, with my palate, hath spoken,
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Mine utterances come straight from mine own heart, and, what I know, my lips have truly spoken;
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 The spirit of GOD, hath made me, and, the inspiration of the Almighty, giveth me life.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 If thou art able to answer me, Set in order before me—take thy stand!
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Lo! I am like thyself toward GOD, From clay, have I been nipped off, even I!
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Lo! my terror, will not startle thee, nor, my hand, upon thee, be heavy.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 But thou hast spoken in mine ears, and, the sound of words, I heard: —
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 Pure am, I, without transgression, —Clean am, I, and have no iniquity;
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Lo! occasions of hostility, would he find against me, He counteth me an enemy to him;
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 He putteth—in the stocks—my feet, He watcheth all my paths.
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Lo! in this, thou hast not been right—let me answer thee, For, GOD, is greater than, man.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Wherefore, against him, hast thou contended? For, with none of his reasons, will he respond.
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 For, in one way, GOD may speak, —and, in a second way, one may not heed it: —
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 In a dream, a vision of the night, when a deep sleep falleth upon men, in slumberings upon the bed,
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 Then, uncovereth he the ear of men, and, on their correction, affixeth a seal;
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 To turn a son of earth from his deed, while yet, pride, from man he concealeth:
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 He keepeth back his said from the pit, and his life from passing away by a weapon.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 Or he is chastised with pain, upon his bed, and, the strife of his bones, is unceasing!
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 So that his life maketh loathsome [his] food, and his soul, dainty meat;
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 His flesh wasteth away out of sight, and bared are the bones once unseen;
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 So doth his soul draw near to the pit, and his life to the inflicters of death:
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 If there hath been near him a messenger who could interpret—one of a thousand, to declare to the son of earth His uprightness,
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 Then hath he shewed him favour, and said, Set him free from going down to the pit, I have found a price of redemption!
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 His flesh hath been made fresher than a child’s, he hath returned to the days of his youth;
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 He made supplication unto GOD, who hath accepted him, and he hath beheld his face with a shout of triumph, Thus hath he given back to man his righteousness.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 He sang before men, and said, I sinned, and, uprightness, I perverted, yet he requited me not;
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 He hath ransomed my soul from passing away into the pit, —and, my life, in the light, shall have vision.
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Lo! a these things, doth GOD work, two ways, three, with a man;
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 To bring back his soul from the pit, to enlighten with the light of the living.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Mark well, O Job, and hearken to me, Be silent, and, I, will speak:
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 If there is anything to say, reply to me, Speak, for I desire to justify thee;
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 If not, do, thou, hearken unto me, Be silent, that I may teach thee wisdom.
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
