Job 17
1 My spirit, is broken, My days, are extinguished, Graves, are left me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Verily there are mockers, with me! And, on their insults, mine eye doth rest.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Appoint it, I pray thee—be thou surety for me with thyself, Who is there that, on my side, can pledge himself?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 For, their heart, hast thou kept back from understanding, On this account, thou wilt not exalt them.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 He that, for a share, denounceth friends, even, the eyes of his children, shall be dim.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 But he hath set me, as the byword of peoples, And, one to be spit on in the face, do I become.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Therefore hath mine eye become dim from vexation, and, my members, are like a shadow, all of them.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Upright men shall be astounded over this, and, the innocent, against the impious, shall rouse themselves.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 That the righteous may hold on his way, and, the clean of hands, increase in strength.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 But indeed, as for them all, will ye bethink yourselves and enter into it, I pray you? Or shall I not find, among you, one who is wise?
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My days, are past, my purposes, are broken off, the possessions of my heart!
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Night for day, they appoint, Light, is near, by reason of darkness!
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 To corruption, have exclaimed, My father, thou! My mother! and My sister! to the worm.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Where then would be my hope? And, as for my blessedness, who should see it!
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
