Job 11
1 Then responded Zophar the Naamathite, and said: —
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Should, the multitude of words, not be answered? Or should, a man full of talk, be justified?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Shall, thy pratings, cause men to hold their peace? When thou hast mocked, shall there be none to put thee to shame?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Since thou hast said, Right is my doctrine, and pure am I in his eyes.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 But, in very deed, oh that GOD would speak, that he would open his lips with thee:
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 That he would declare to thee the secrets of wisdom, for they are double to that which actually is, —Know then that GOD could bring into forgetfulness for thee, a portion of thine iniquity.
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 The hidden depth of GOD canst thou discover? Or, unto the furthest limit of the Almighty, canst thou attain?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 The heights of the heavens, what canst thou do? Depths deeper than hades, what canst thou know? (Sheol h7585)
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
9 Longer than the earth, is the measure thereof, and broader than the sea.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 If he sweep on, or shut up, or call together, Who then shall hinder him?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 For, he, knoweth men of falsity, and seeth iniquity, and him that doth not diligently consider.
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 But, an empty person, will get sense, when, a wild ass’s colt, is born a man!
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 If, thou, hast prepared thy heart, and wilt spread forth, unto him, thy hands—
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 If, iniquity, be in thy hand, Put it far away, and let there not dwell in thy tents perversity,
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 Surely, then, shalt thou lift up thy face free from blemish, and shalt be established, and not fear.
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 For, now, shalt thou forget, sorrow, Like waters passed away, shalt thou remember it.
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 Above high noon, shall rise life’s continuance, Darkness, like a morning, shall appear,
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 And thou shalt he confident, that there is hope, and, when thou hast searched, securely shalt thou lie down;
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 And shalt rest, with none to put thee in terror, —and many shall entreat thy favour.
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 But, the eyes of the lawless, shall fail, —and, place of refuge, shall have vanished from them, and, their hope, be a breathing out of life.
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
