Jeremiah 13

1 Thus, said Yahweh unto me, —Go and buy for thyself a linen girdle, and put upon thy loins, —but in water, shalt thou not place it.

So sagde Herren med meg: Gakk og kjøp deg eit linbelte, og spenn det um lenderne dine, men lat det ikkje koma i vatn!

2 So I bought a girdle according to the word of Yahweh, —and put upon my loins.

Og eg kjøpte beltet etter Herrens ord og spente det um lenderne mine.

3 Then came the word of Yahweh unto me second time saying:

Då kom Herrens ord til meg andre gongen; han sagde:

4 Take the girdle which thou hast bought which is upon thy loins, —and arise go to the Euphrates, and hide it there in a hole of the cliff.

Tak beltet som du kjøpte, som er um lenderne dine, og statt upp og gakk til Eufrat, og gøym det der i ei bergriva!

5 So I went, and hid it, by the Euphrates, as Yahweh had commanded me.

Og eg gjekk og gøymde det attmed Eufrat, so som Herren hadde bode meg.

6 And it came to pass, at the end of many days, —that Yahweh said unto me, —Arise go to the Euphrates, and take from thence the girdle, which I commanded thee to hide there.

So hende det mange dager etterpå, at Herren sagde med meg: Statt upp og gakk til Eufrat, og tak derifrå det beltet som eg baud deg å gøyma der!

7 So I went to the Euphrates, and digged, and took the girdle out of the place where I had hidden it, —and lo! the girdle was spoiled, it was good for nothing,

Og eg gjekk til Eufrat, og eg grov og tok beltet frå den staden der som eg hadde gøymt det. Og sjå, beltet var øydelagt, det var inkje gagn i det meir.

8 Then came the word of Yahweh unto me saying:

Då kom Herrens ord til meg; han sagde:

9 Thus, saith Yahweh, —After this manner, will I spoil the pride of Judah and the great pride of Jerusalem.

So segjer Herren: Soleis vil eg gjera ende på det store ovmodet i Juda og Jerusalem.

10 This wicked people who are refusing to hear my words, who are walking in the stubbornness of their heart, and have gone after other gods, to serve them and to bow down to them, yea let them be like this girdle, which is good for nothing.

Denne vonde lyden, som ikkje vil høyra mine ord, som ferdast etter sitt harde hjarta og fer etter andre gudar, og tener deim og tilbed deim, han skal verta som dette beltet, som det ikkje er gagn i meir.

11 For as a girdle cleaveth unto the loins of a man, so caused I to cleave unto me—the whole house of Israel and the whole house of Judah Declareth Yahweh, to become mine—For a people, and For a name, and For a praise and For an adorning, —but they hearkened not.

For likeins som beltet er fastgjort um mannsens lender, soleis feste eg til meg alt Israels hus og alt Judas hus, segjer Herren, so dei skulde vera mitt folk og vera meg til frægd, til fagnad og pryda; men dei høyrde ikkje.

12 Therefore shalt thou say unto them this word—Thus, saith Yahweh God of Israel, Every jar, is to be filled with wine; and they will say unto thee, Do we not, know well, that every jar, is to be filled with wine?

Og du skal segja med deim dette ordet: So segjer Herren, Israels Gud: Kvar ei vinkrukka er til å fylla vin på. Då skal dei segja med deg: «Veit me ikkje det då, at kvar ei vinkrukka er til å fylla vin på?»

13 Then shalt thou say unto them—Thus, saith Yahweh—Behold me! filling all the inhabitants of this land Even the kings that are sitting for David upon his throne and the priests and the prophets, and all the inhabitants of Jerusalem—with drunkenness;

Seg då med deim: So segjer Herren: Sjå, eg fyller alle som bur i dette landet, og kongarne som sit på Davids kongsstol, og prestarne og profetarne og alle som bur i Jerusalem, so dei vert drukne.

14 and I will dash them every man against his brother even the fathers and the sons together, Declareth Yahweh, —I will not pity, Neither will I spare, Neither will I have compassion, that I should not destroy them.

Og eg vil krasa deim, kvar mot annan, både federne og borni, alle saman, segjer Herren. Eg vil ikkje spara og ikkje miskunna, og ikkje tykkja synd i deim, men tyna deim.

15 Hear ye and give ear, be not haughty, —For Yahweh, hath spoken.

Høyr og gjev gaum! Ver ikkje ovmodige! for Herren talar.

16 Give ye to Yahweh your God—glory, Before he cause darkness, and Before your feet stumble upon the twilight mountains; Lest, when ye wait for light, He turn it into the shadow of death, And change it for thick darkness.

Gjev Herren, dykkar Gud, æra, fyrr han let det myrkna, og fyrr føterne dykkar støyter seg på dei dimme heidar! De stundar på ljos, men han skal gjera det til daudeskugge, og lata det verta stumende myrkt.

17 But if ye will not hear it, In secret places, shall my soul weep Because of the pride, And mine eye, shall flow over, and run down with tears, Because captive hath been taken the flock of Yahweh.

Men vil de ikkje høyra på det, då lyt mi sjæl syrgja i løynd yver slikt eit ovmod, og mitt auga må gråta so tårorne trillar, av di Herrens hjord vert burtførd.

18 Say thou to the king and to the queen-mother, Abase yourselves—Sit down, —For descended have your Head-tires, your Crown of adornment.

Seg med kongen og til kongsmori: Set dykk lågt ned! for den prydelege kruna er falli av dykkar hovud.

19 The cities of the South, are shut And there is none to open, —Judah hath been carried away captive, She hath altogether been carried away captive in full number.

Byarne i Sudlandet er stengde, og ingen opnar deim. Alt Juda er ført burt i utlægd, ført burt til siste mannen.

20 Lift up your eyes and see Them who are coming in from the North, —Where is The flock that was given thee, Thy beautiful flock?

Lat upp augo dykkar og sjå kor dei kjem nordanfrå! Kvar er no hjordi som du hadde fenge, dei væne sauerne dine?

21 What wilt thou say when he shall bring punishment upon thee, Since, thou thyself, hast accustomed them to be over thee as friends in chief? Shall not, pangs, seize thee, as of a woman in childbirth?

Kva vil du segja, når han set til hovdingar yver deg deim som du sjølv hev vant på deg og havt til vener? Skulde du ikkje få flagor, som ei kvinna fær føderider?

22 But if thou say in thy heart, Wherefore have these things befallen me? For the greatness of thine iniquity have Thy skirts been turned aside Thy heels suffered violence!

Og um du då segjer i ditt hjarta: «Kvi lyt eg taka imot dette?» - for di store misgjerning er din kjolefald lyft upp, dine hælar nækte med vald.

23 Can the Ethiopian change, his skin, Or the leopard his spots? Even, ye, may be able to do right, Who are accustomed to do wrong.

Kann ein blåmann skifta si hud eller ein pantar sine flekkjer? Då skulde de og kunna gjera det gode, de som hev vanst til å gjera vondt.

24 Therefore have I scattered them, As broken straw passing away, by the wind of the desert.

So vil eg då spreida deim liksom halm som fyk for vind utor øydemarki.

25 This is thy lot Thy measured portion from me, Declareth Yahweh; For that thou didst forget me, And confide in falsehood:

Dette er luten din, den deilen eg hev etla åt deg, segjer Herren, av di du hev gløymt meg og lit på lygn.

26 Therefore, even I myself, have drawn away thy skirts, over thy face, And thy shame hath been seen,

So vil då eg og lyfta upp din kjolefald yver ditt andlit, so di skam vert synberr.

27 Thine adulteries and thy neighings, thine unchaste wickedness, Upon the hills in the field, I have seen thine abominations! Woe to thee, O Jerusalem, Wilt thou not become pure? After how long yet?

Hordomen din og kneggjingi di, den skamlause ulivnaden din uppå haugar på marki, all skjemdarferdi di hev eg set. Usæle Jerusalem! Kor lenge kjem det ikkje endå til å vara fyrr du vert rein!