Isaiah 32
1 Lo! in righteousness, shall reign a king, Yea even princes, with equity, shall bear rule.
Sjå, med rettferd skal kongen råda, og hovdingarne skal styra etter rett,
2 So shall each one become As a hiding-place from the wind And a covert from the storm, —As channels of water in a dry place, As the shadow of a massive cliff in a weary land.
og kvar ein av deim skal vera som eit skyle for veret og ei livd mot sturtregn, som vatsbekkjer på ein turr stad, som skuggen av eit veldugt berg i eit uppturka land.
3 And the eyes of them who are ready to see, shall not be closed, —And, the ears of them who are ready to hear, shall hearken;
Då skal augo åt deim som ser ikkje vera blinde, og øyro åt deim som høyrer, skal vera grannhøyrde,
4 And the heart of the hurried, shall take note of knowledge, And the tongue of stammerers, shall make haste to speak plainly.
hjarto åt dei tankelause skal evla skyna, og tunga åt dei stame skal hava lett for å tala klårt.
5 A base man, shall no longer be called, noble, —Nor, a knave, be named, liberal;
Dåren skal ein ikkje meir kalla gjæv, og den innfule skal ein ikkje kalla hugstor.
6 For, a base man, with baseness, will speak, And, his heart, will practise iniquity, —Practising profanity, And speaking, against Yahweh that which misleadeth, Emptying the soul of the hungry, And the drink of the thirsty, he causeth to fail;
For dåren talar dårskap, og hjarta hans finn på vondt; han gjer vanheilag gjerd, og talar forvende ting um Herren, han let den hungrige svelta og let den tyrste vanta drikka.
7 Yea, a knave, his weapons are wicked, —He, base schemes, hath devised To ruin the oppressed with speeches of falsehood Even when the needy pleadeth, for justice.
Og våpni åt den innfule er vonde; han tenkjer ut meinråder, til å føra dei spaklyndte i ulukka med falske ord, og det når den fatige talar det som rett er.
8 But, a noble man, noble things, hath devised, —And, he, upon noble things, will stand,
Men gjævingen hev gjæve tankar, og han stend fast ved det som gjævt er.
9 Ye women in comfort! arise hear my voice, Ye daughters so confident give ear to my speech: —
De sorglause kvinnor, statt upp og høyr det eg segjer! De trygge døtter, vend øyra dykkar til min tale!
10 Some days beyond a year, ye shall be troubled ye confident ones, —For failed hath the vintage, No, gathering, cometh in.
Um år og dag skal de skjelva, de trygge! For det er ute med vinhausten, frukhausten kjem ikkje.
11 Tremble, ye women in comfort, Be troubled ye daughters so confident, —Strip! and bare yourselves, and gird somewhat on your loins:
Vert forfærde, de sorglause; skjelv, de trygge! Klæd dykk og næk dykk, og umgyrd dykkar lender!
12 Upon your breasts, continue smiting: For desirable fields, For fruitful vine.
Dei slær seg for bringa yver dei fagre marker, yver det fruktrike vintreet,
13 Over the soil of my people, thorns and briars shall grow, —Yea over all houses of joy, thou city exultant!
yver jordi åt mitt folk, der tornar og tistlar skyt upp, ja, yver alle gledehus, den morogalne byen.
14 For the palace, is abandoned, the tumult of the city, hath ceased—Hill and watch-tower, serve as caves, unto times age-abiding, The joy of wild-asses, The pasture of flocks: —
For borgi er tom, mugen i byen er burte. Haug og vakttårn hev vorte til holor for ævelege tider, til frygd for villasen, til beite for bølingar -
15 Until there be poured out upon us the spirit, from on high, —Then shall the wilderness become, garden-land, And the garden-land, for a forest, be reckoned;
til dess åndi vert utrend yver oss frå det høge, og øydemarki vert til ein frukthage, og frukthagen vert rekna som skog.
16 Then shall, justice inhabit, the wilderness, And righteousness, in the garden-land, shall abide;
Og rett skal bu i øydemarki, og rettferd skal hava sin heim i frukthagen.
17 And the yield of righteousness, shall be, peace, —And the tillage of righteousness, quietness, and confidence! to times age-abiding;
Og rettferds verk skal vera fred, og rettferds frukt ro og tryggleik til æveleg tid.
18 And my people shall dwell, In a borne of peace, —and In habitations of security, and In resting-places of comfort.
Og folket mitt skal bu i freds bustad og i tryggleiks tjeld og på sorgfrie kvilestader.
19 But it shall hail during the felling of the forest, And in a sunken place, shall, the city, sink.
Men det skal hagla når skogen fell, og djupt skal byen søkka ned.
20 How happy are ye who sow beside all waters, —Who send forth the foot of the ox and the ass.
Sæle er de som sår attved alle vatn, som let uksen og asnet vera på frifot!
