Genesis 11
1 So it came to pass that, all the earth, was of one manner of speech, —and of one stock of words.
Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
2 And it came to pass as they brake away onwards, that they found a plain in the land of Shinar, and dwelt there.
Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
3 Then said they, each man to his friend, Come on! let us make bricks, and burn them thoroughly, —So the bricks, served them for stone, and bitumen, served them for mortar,
Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
4 And they said Come on! let us build for ourselves a city, and a tower with its head in the heavens, so let us make for ourselves a name, —lest we be scattered abroad over the face of all the earth.
So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
5 And Yahweh came down, to behold the city, and the tower, —which the sons of men had built.
Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
6 Then said Yahweh: Lo! one people and one manner of speech, have they all, this, then is what they have begun to do, —now, therefore, nothing will be withholden from them which they may plan to do.
Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
7 Come on! let us go down, and there confuse their speech, —that they may not understand, each man the speech of his friend.
Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
8 So Yahweh scattered them from thence over the face of all the earth, —and so they left off building the city.
So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
9 For this cause, was the name thereof called Babel ["Confusion"]; because there, did Yahweh confuse the speech of all the earth, —and, from thence, did Yahweh scatter them abroad, over the face of all the earth.
Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
10 These, are the genealogies of Shem, Shem was a hundred years old when he begat Arpachshad, two years after the flood
Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
11 and Shem lived after he begat Arpachshad, five hundred years, —and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
12 And, Arpachshad, lived thirty-five years, —and begat Shelah;
Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
13 and Arpachshad lived after he begat Shelah, four hundred and three years, —and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
14 And, Shelah, lived thirty years, —and begat Eber;
Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
15 and Shelah lived, after he begat Eber, four hundred and three years, —and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
16 And Eber lived thirty-four years, —and begat Peleg;
Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
17 and Eber lived after he begat Peleg, four hundred and thirty years, —and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
18 And Peleg lived thirty years, and begat Reu:
Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
19 and Peleg lived after he begat Reu, two hundred and nine years, —and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
20 And Reu lived thirty-two years—and begat Serug;
Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
21 and Reu lived after he begat Serug, two hundred and seven years, —and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
22 And Serug lived thirty years, —and begat Nahor;
Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
23 and Serug lived after he begat Nahor, two hundred years, —and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
24 And Nahor lived twenty-nine years, —and begat Terah;
Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
25 and Nahor lived, after he begat Terah, a hundred and nineteen years, —and begat sons and daughters.
Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
26 And Terah lived seventy years, —and begat Abram, Nahor, and Haran.
Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
27 These, then are the generations of Terah, Terah begat Abram, Nahor, and Haran, —and, Haran, begat Lot;
Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
28 and Haran died, in the presence of Terah his father, —in the land of his birth, in Ur of the Chaldees.
Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
29 And Abram and Nahor took to themselves wives; the name of Abram’s wife, was Sarai; and, the name of Nahor’s wife, Milcah, daughter of Haran father of Milcah, and father of Iscah.
Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
30 And, Sarai, remained barren, —she had no child,
Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
31 And Terah took Abram his son and Lot son of Haran his son’s son, and Sarai his daughter-in-law, wife of Abram his son, —and came forth with them out of Ur of the Chaldees, that they might go their way towards the land of Canaan, and they came in as far as Haran and dwelt there.
Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
32 And the days of Terah were two hundred and five years, —and Terah died in Haran.
Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.
