Ezekiel 47

1 Then he brought me back unto the entrance of the house, and lo! waters coming forth from under the threshold of the house eastward, because the front of the house, was to the east, —and the waters, were coming down from beneath, from the right side of the house, on the south of the altar.

So let han meg tilbake til inngangen åt huset. Og sjå, det kom vatn ut under dørstokken på huset mot aust, for framsida på huset snudde i aust. Og vatnet rann ned frå høgre sida på huset sunnanfor altaret.

2 Then he brought me out by way of the north gate, and took me round by an outer way, unto an outer gate that which looketh eastward—and lo! waters trickling forth out of the right side.

Sidan let han meg ganga ut gjenom nordporten og fylgde meg ikring utanfor til ytreporten, den porten som snur austetter. Og sjå, det kom vatn vellande fram undan høgresida.

3 When the man went forth with a measuring line in his hand, then measured he a thousand, by the cubit, and caused me to pass through the waters—waters reaching to the ankles.

Mannen gjekk no austetter med mælesnor i handi og mælte tusund alner. Og han hadde meg til å vada yver vatnet, vatn til okleleden.

4 Then measured he a thousand, and caused me to pass through the waters—waters reaching to the knees, —and again measured he a thousand, and caused me to pass through-waters reaching to the loins.

So mælte han endå tusund alner til og hadde meg til å vada yver vatnet, vatn til knes. So mælte han endå tusund alner og hadde meg til å vada yver vatnet; det gjekk då upp til lenderne.

5 Then measured he a thousand—a river which I could not pass through—for the waters had risen-waters to swim in, a river, that could not be forded.

So mælte han endå tusund alner, og no var det ei å som eg ikkje kunde vada. For vatnet hadde vakse, vatn til å symja i, ei å som ikkje let seg vada.

6 Then said he unto me Hast thou seen son of man? Then he took me along and caused me to return to the bank of the river.

Og han sagde med meg: «Hev du set det, menneskjeson?» Og han let meg ganga tilbake uppå å-breiddi.

7 When I returned, then lo! by the bank of the river, trees very many, —on this side and on that side.

Då eg kom dit att, stod det på å-breiddi ei mengd med tre på den sida og hi sida.

8 And he said unto me, These waters, are going forth unto the region toward the east and shall go down unto the waste plain, and shall enter the sea, unto the sea being led forth, then shall the waters be healed;

Og han sagde med meg: «Dette vatnet renn ut til austbygderne og fløymar ned i øydemarki. So fell det ut i havet. Når det er flødt ut i havet, vert vatnet der friskt.

9 And it shall come to pass that every living soul that swarmeth whithersoever the rivers shall come, shall live, and the fish shall become a very great multitude; for these waters have come thither, that they may be healed so shall everything live whithersoever the river cometh.

Og det skal henda at alt kvikjende som liver og yr alle stader der den tviflaumande åi renn, skal livna, og det skal verta ei ovmengd med fisk. For når dette vatnet kjem dit, so vert det helsebot og liv alle stader der åi renn.

10 And it shall come to pass that there shall stand by it fishers, from En-gedi even unto En-eglaim, places for spreading out nets, shall they be, —after their kind, shall be their fish, like the fish of the great sea exceeding many.

Og det skal henda at fiskarar skal standa frammed vatnet frå En-Gedi til En-Eglajim; fiskestøde for garnbruk skal det og vera. Fisken der skal vera i ovende mengd, kvar etter sitt slag, som i Storhavet.

11 the swamps thereof and the pools thereof, shall not be healed to salt, have they been given up.

Men myrarne og deplarne der skal ikkje verta friske; dei er etla åt saltet.

12 And, by the river, shall grow up on the bank thereof on this side and on that side every tree for food the leaf whereof, shall not fade, neither shall fail the fruit thereof, by its months, shall it break forth, for, as for the waters thereof, out of the sanctuary, are they coming forth, —and the fruit thereof shall be, for food, and, the leaf thereof, for healing.

Og frammed åi, på båe å-breidderne, skal det veksa upp frukttre av alle slag. Lauvet på deim skal ikkje visna og frukti ikkje trjota. Kvar månad skal dei bera ny frukt, for vatnet åt deim renn ut frå heilagdomen. Og frukti på deim skal vera til mat, og lauvet til lækjedom.»

13 Thus saith My Lord Yahweh, This shall be the boundary whereby ye shall take your inheritances in the land, according to the twelve tribes of Israel, —Joseph shall have portions.

So segjer Herren, Herren: Dette er landskilet, og innan det skal de taka dykk landet til odel etter Israels tolv ætter. Åt Josef skal det vera tvo luter.

14 so shall ye inherit it each man like his brother, as to which I lifted my hand to give it to your fathers, —so shall this land fall to you as an inheritance.

Og de skal taka det til odel, den eine som den andre, for di eg hev rett upp handi mi på at eg vilde gjeva federne dykkar det; so skal då dette landet verta utskift til odel og eiga.

15 This then shall be the boundary of the land, —on the north side, from the great sea by the way of Hethlon to the entering, in of Zedad;

Dette er då landskilet: På nordsida: frå Storhavet langs med Hetlonvegen til ein kjem til Sedad,

16 Hamath Berothah, Sibraim, which is between the boundary of Damascus and the boundary of Hamath, —Hazer-hatticon, which is by the boundary of Hauran.

Hamat, Berota, Sibrajim, som ligg millom Damaskus-skilet og Hamat-skilet, det millomste Haser, som ligg innmed Havran-skilet.

17 Thus shall there be a boundary, from the sea Hazar-enin the boundary of Damascus, even the north northward and the boundary of Hamath, —even the north, side.

Soleis er då landskilet frå havet til Hasar-Enon attmed Damaskus-skilet og framleides endå lenger nordetter upp til Hamat-skilet. Dette er nordsida.

18 And for the east side, from between Hauran and Damascus and from between Gilead and the land of Israel the Jordan, from the boundary by the sea eastward, shall ye measure—even the east side.

Austsida - millom Havran og Damaskus og millom Gilead og Israelsland - er Jordan: frå nordskilet til Austhavet skal de mæla. Dette er austsida.

19 And for the south side southward, from Tamar as far as the waters of Meriboth-kadesh, towards the torrent bed unto the great sea, —even the south side southward.

På sudsida, mot sud; frå Tamar til Meribotvatnet attmed Kades, til bekken, alt til Storhavet. Dette er sudsida, mot sud.

20 And for the west side, the great sea, from the boundary as far as over against the entering in of Hamath— this is the west side.

På vestsida er Storhavet frå dette skilet til dit der ein gjeng til Hamat. Dette er vestsida.

21 So then ye shall apportion this land to you by the tribes of Israel. —

Og de skal byta landet millom dykk etter Israels ætter.

22 And it shall come to pass that ye shall divide it by lot as an inheritance, to yourselves and to the sojourners who are sojourning in your midst, who have begotten children in your midst, —so shall they be to you as a native among the sons of Israel with you, shall they cast lots for an inheritance, in the midst of the tribes of Israel.

Og soleis skal det vera: De skal skifta det ut til odel åt dykk sjølve og dei framande som bur hjå dykk og hev fenge born ibland dykk. Og dei skal vera for dykk som dei som er fødde og borne i sjølve Israel; odelsjord skal dei hava med dykk ibland ætterne i Israel.

23 And it shall be that with whatsoever tribe the sojourner hath become a sojourner, there shall ye give his inheritance, Declareth My Lord Yahweh.

Og so skal det vera: I den ætti der den framande bur, der skal de gjeva honom odelsjordi si, segjer Herren, Herren.