Exodus 21
1 Now, these are the regulations which thou shalt put before them.
Dette er de lover som du skal legge frem for dem:
2 When thou shalt acquire a servant who is a Hebrew, six years, shall he serve, —but in the seventh shall he go out freely—for nought.
Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.
3 If, by himself, he came in, by himself, shall he go out, —if he was married, then shall his wife go out with him.
Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.
4 If his lord gave him a wife, and she have borne him sons or daughters, the wife and her children shall be her lords, and, he shall go out by himself.
Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.
5 But, if the servant shall plainly say, I love my lord, and my wife and my sons, —I will not go out free,
Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,
6 then shall his lord bring him near unto God, and shall bring him near unto the door, or unto the door-post, —and his lord shall pierce his ear with an awl, so shall he serve him all his life.
da skal hans herre føre ham frem for Gud og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid.
7 And when a man shall sell his daughter to be a handmaid, she shall not go out according to the out-going of the men-servants,
Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.
8 If she is uncomely in the eyes of her lord, who hath not assigned her in marriage, then shall he suffer her to be redeemed: to a strange people, shall he not have power to sell her in that he hath dealt treacherously with her.
Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.
9 And if, to his son, he assign her, according to the custom for daughters, shall he do for her.
Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.
10 If he take to himself another, her food her clothing, and her marriage-right, shall he not withdraw.
Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.
11 But if these three, he will not do for her, then shall she go out for nought, without silver.
Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.
12 He that smiteth a man, so that he die, shall surely be put to death.
Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.
13 But he who hath not lain in wait, but, God, hath occasioned him to come to his hand, then will I appoint for thee a place, whither he may flee.
Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.
14 But, when a man shall act presumptuously against his neighbour to slay him with guile, from mine altar, shalt thou take him to die.
Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal dø.
15 And, he that smiteth his father or his mother, shall, surely be put to death.
Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.
16 And, he that stealeth a man of the sons of Israel, and selleth him, or he be found in his hand, shall, surely be put to death.
Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.
17 And he who revileth his father or his mother, shall, surely be put to death.
Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.
18 And when men strive together, and one shall smite the other, with a stone or with his fist, —and he die not, but shall fall to his bed; —
Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -
19 if he rise and shall walk abroad on his staff, then shall he that smote him be acquitted, —only, for his loss of time, he shall pay, and, shall surely heal, him.
dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.
20 And when a man shall smite his servant or his handmaid with a rod, and he die under his hand, he shall, surely be avenged;
Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.
21 nevertheless if, for a day or for two days, he continue, he shall not be avenged, for, his silver, he is.
Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.
22 And when men strive together and push against a woman with child, and she miscarry, but there is no other mischief, he shall, surely be fined, according as the woman’s husband shall lay upon him, but he shall give it through judges.
Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.
23 But, if mischief follow, then shalt thou give life for life;
Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,
24 eye for eye, tooth for tooth, —hand for hand, foot for foot,
øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,
25 brand for brand, wound for wound, —stripe for stripe.
brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.
26 And, when a man smiteth the eye of his servant, or the eye of his handmaid, and destroyeth it, he shall send him forth, free, for his eye;
Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.
27 or, if, the tooth of his servant or the tooth of his handmaid, he knock out, he shall send him forth, free, for his tooth.
Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.
28 And when an ox goreth a man or a woman, and death ensueth, the ox shall, surely be stoned and his flesh shall not be eaten, and the owner of the ox, shall be quit.
Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.
29 But, if, the ox, was wont to gore before that time and it hath been attested to his owner, and he hath not proceeded to put him under guard, and he causeth the death of man or woman, the ox, shall be stoned, and, his owner also, shall be put to death.
Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.
30 If, a sin-covering, be laid on him, then shall he give a ransom for his life, according to whatsoever may be laid on him:
Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.
31 if, a son, he gore or, a daughter, he gore, according to this regulation, shall it be done to him;
Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.
32 if, a servant the ox gore, or a handmaid, thirty shekels of silver, shall he give to his lord, and, the ox, shall be stoned.
Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.
33 And when a man openeth a pit, or when a man diggeth a pit, and doth not cover it, —and there falleth thereinto an ox or an ass,
Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,
34 the owner of the pit, shall make it good, silver, shall he pay back to the owner thereof, —and the dead beast, shall be his.
da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.
35 And when the ox of one man thrusteth the ox of his neighbour so that it dieth, then shall they sell the live ox and divide the silver thereof, and the dead ox also, shall they divide,
Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.
36 Or if it was known that, an ox, was, wont to gore, before that time, and his owner proceeded not to put him under guard, he shall surely make good, —an ox for the ox, and, the dead one, shall be his.
Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.
