< Exodus 1 >

1 Now, these, are the names of the Sons of Israel, who came into Egypt, with Jacob, did each man and his household come in: —
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah;
Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulon, and Benjamin;
Issakar, Sebulon og Benjamin,
4 Dan and Naphtali, Gad and Asher.
Dan og Naftali, Gad og Aser.
5 And it came to pass that all the persons who were descended from Jacob were seventy souls, —but, Joseph, was already in Egypt.
De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
6 So then Joseph died and all his brethren, and all that generation.
Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
7 But the sons of Israel, were fruitful and swarmed and multiplied and waxed mighty, with exceeding vigour, —so that the land was filled with them.
Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
8 Then arose a new king over Egypt, —who had not known Joseph.
Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
9 So he said, unto his people, Lo! the people of the sons of Israel are too many and mighty for us!
Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
10 Come on! let us shew ourselves wise with regard to them, lest they so multiply that it shall come to pass when war befalleth us, that they also, shall join themselves unto them who hate us, and shall make war upon us. and then go up out of the land.
Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
11 So they set over them chiefs of tribute, to the end they might humiliate them with their burdens, —and they built store-cities for Pharaoh, even Pithom and Raamses.
Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
12 But the more they were humiliating them, the more, were they multiplying, and, the more, were they breaking forth, so they were filled with alarm because of the sons of Israel.
Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
13 And the Egyptians rigorously made the sons of Israel serve;
Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
14 and embittered their lives with harsh service, in clay and in bricks, and in all manner of service in the field, —all their service, wherein they rigorously made them serve.
og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
15 Then said the king of Egypt to the Hebrew midwives, —of whom, the name of the one was, Shiphrah, and, the name of the other Puah; —
Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:
16 then he said—When ye act as midwives unto the Hebrew women, then shall ye look out for the sex, —If it is, a son, then shall ye kill it, But, if it is, a daughter, then shall it live.
Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
17 But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt spake unto them, —but suffered the male children to live.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
18 Then called the king of Egypt for the midwives, and said to them—Wherefore have ye done this thing, that ye should let the male children live?
Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
19 And the midwives said unto Pharaoh. Because not like the Egyptian women, are the Hebrew women, for they are full of life, ere yet the midwife can come in unto them, they have given birth,
Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
20 So then God dealt well with the midwives, —and the people multiplied, and waxed exceeding mighty.
Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
21 And it came to pass, because the midwives feared God, that he made for them households.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
22 Then gave Pharaoh command to all his people saying—Every son that is born to the Hebrews, into the river, shall ye cast him; But every daughter, shall ye suffer to live.
Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

< Exodus 1 >