Ecclesiastes 7
1 Better a name, than precious ointment, —and the day of death, than the day of one’s birth.
Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
2 Better to go to the house of mourning, than to go to the house of banqueting, for, that, is the end of all men, —and, the living, should take it to his heart.
Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
3 Better is grief than laughter, —for, by the marring of the face, amended is the heart.
Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
4 The heart of the wise, is in the house of mourning, but, the heart of dullards, in the house of mirth.
Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
5 Better to hear the rebuke of the wise, than for any man to hear the song of dullards,
Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
6 For, as the crackling of thorns under a pot, so, is the laughter of the dullard, —even this, then, was vanity.
For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
7 For, oppression, maddeneth the wise, —and a bribe, destroyeth the understanding.
For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
8 Better the latter end of a thing, than the beginning thereof, —Better a patient spirit, than a haughty spirit.
Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
9 Do not be rash in thy spirit, to be indignant, —for, indignation, in the bosom of dullards, doth remain.
Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
10 Do not say, What hath happened, that, the former days, were better than these? for, not wisely, askest thou concerning this.
Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
11 Good is wisdom, with an inheritance, —and a profit, to such as see the sun.
Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
12 For, a protection, is wisdom, and, a protection, is silver, —but, the advantage of knowledge, is, that, wisdom, giveth life to the possessors thereof.
For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
13 Consider the work of God, —for who can straighten what he hath bent?
Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
14 In the day of prosperity, be joyful, but, in the day of misfortune, consider, —Even the one equally with the other, hath God made, to the end man might find out—after him—nothing.
På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
15 Everything, had I seen, in my days of vanity, —Here was a righteous man, perishing in his righteousness, and there was a lawless man, continuing long in his wickedness.
Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
16 Do not become so very righteous, neither count thyself wise beyond measure, —wherefore shouldst thou destroy thyself?
Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
17 Do not be so very lawless, neither become thou foolish, —wherefore shouldst thou die, before thy time?
Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
18 It is well that thou shouldst lay fast hold of this, but, even from the other, do not withdraw thy hand, —for, he that revereth God, shall come forth out of them all.
Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
19 Wisdom, bringeth more strength to a wise man, than ten heroes, that are in the city.
Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
20 For, as for men, there is none righteous in the earth, that doeth good, and sinneth not.
For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
21 Moreover, not to all the words which men speak, do thou apply thy heart, —lest thou hear thine own servant reviling thee!
Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
22 For truly, many times, thy heart knoweth, —that, even thou thyself, hast reviled others.
For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
23 All this, have I proved by wisdom, —I said, I will be wise, but, that, was far from me.
Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
24 Far away, is that which hath been, —and deep, deep, who can find it out?
Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
25 Resolved, I, in my heart, to know and search out, and to seek wisdom, and a conclusion, —and to know lawlessness [to be] stupidity, and folly to be madness.
Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
26 I, could indeed find, to be, more bitter than death, the woman, whose heart is, snares and nets, and her hands, bonds, —whoso is pleasing before God, shall escape from her, but, he that sinneth, shall be captured by her.
Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
27 See! this, have I found, saith the Proclaimer [counting] one by one, to find a conclusion;
Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
28 what my soul still sought, yet I found not, —one man out of a thousand, have I found, but, a woman among all these, have I not found.
Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
29 Only, see, this, have I found, That God made man upright, but, they, have sought out many devices.
Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.
