2 Corinthians 2
1 For I have determined, unto myself, this—not, again, in grief, to come unto you.
Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.
2 For, if, I, grieve you, who then is he that is to gladden me, —save he who is being grieved through me;
For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?
3 And I wrote this very thing—lest, if I came, I should have, grief, from those over whom I had need to rejoice, —having confidence in you all, that, my joy, is the joy, of you all.
Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.
4 For, out of much tribulation and anguish of heart, wrote I unto you, through many tears, —not that ye might be grieved, but that, the love, ye might know, which I have very abundantly unto you.
For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.
5 Now, if anyone hath caused grief, not unto me hath he caused grief, but—that I may not bear too heavily—unto you all.
Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.
6 Sufficient, unto such a one, the punishment itself which [was inflicted] by the many;
Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste,
7 So that, on the contrary, ye should forgive and encourage, lest, by any means, by his excessive grief, such a one should be swallowed up.
så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.
8 Wherefore, I beseech you, assure him, of love;
Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.
9 For, to this end, I also wrote, —that I might know the proof of you, whether, in all things, ye are obedient.
For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt.
10 Now, to whom ye forgive anything, I, also; for, I also, what I have forgiven, if, anything, I have forgiven, for your sake, in the person of Christ, [have I forgiven it].
Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan;
11 Lest we should be overreached by Satan, for, of his thoughts, we are not ignorant.
for ikke er vi uvitende om hans tanker.
12 Moreover, although I came unto Troas for the glad-message of the Christ, and a door for me had been opened in the Lord,
Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror,
13 I had no relief in my spirit, because I found not Titus my brother; but, taking my leave of them, I came away into Macedonia.
men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia.
14 But, unto God, be thanks, who, ever, leadeth us in triumph in the Christ, and, the fragrance of the knowledge of him, maketh manifest, through us, in every place,
Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!
15 That, of Christ, a grateful odour, are we, unto God, —in them who are being saved, and in them who are being lost:
For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt,
16 In these, indeed, a fragrance out of death into death, but, in those, a fragrance out of life into life. And, for these things, who is sufficient?
for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette?
17 For we are not, as the many, driving a petty trade with the word of God; but, as of sincerity, but, as of God, before God, in Christ, we speak.
For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
