1 Kings 4
1 And so it came to pass, that, King Solomon, was king, over all Israel.
Kong Salomo var no konge yver heile Israel.
2 Now, these, were his chief officers of state, —Azariah son of Zadok, the priest;
Og dei fremste menner han hadde var dette: Azarja Sadoksson var prest;
3 Elihoreph and Ahijah, sons of Shisha, scribes, —Jehoshaphat son of Ahilud, the recorder;
Elihoref og Ahia, søner åt Sisa, var riksskrivarar; Josafat Ahiludsson var kanslar;
4 And Benaiah son of Jehoiada, over the army, —and Zadok and Abiathar priests;
Benaja Jojadason var set yver heren, og Sadok og Abjatar var prestar.
5 And Azariah son of Nathan, over the governors, —and Zabud son of Nathan, minister, king’s friend;
Azarja Natansson var set yver futarne, Zabud Natansson var prest og ven med kongen;
6 And Ahishar, over the household, —and Adoniram son of Abda, over the tribute.
Ahisar var drottsete, og Adoniram Abdason hadde tilsyn med pliktarbeidarane.
7 And, Solomon, had twelve governors over all Israel, who used to sustain the king and his household, —for a month in the year, was it appointed unto each one, to find sustenance.
Og Salomo hadde tolv bygdefutar yver heile Israel. Dei hadde på seg å forsyna kongen og kongsgarden hans; dei forsynte honom kvar sin månad um året.
8 And, these, are their names, Ben-hur, in the hill country of Ephraim;
Dette er namni deira: Son åt Hur i fjellbygdi i Efraim;
9 Ben-deker, in Makaz and in Shaalbim and Beth-shemesh, —and Elon-beth-hanan;
son åt Deker i Mahas og i Sa’albim, Bet-Semes, Elon-Bet-Hanan;
10 Ben-hesed, in Arubboth, —to him, pertaineth Socoh, and all the land of Hepher;
son åt Hesed i Arubbot, som hadde Soko og heile Heferlandet;
11 Ben-abinadab, all the height of Dor, —Taphath daughter of Solomon, had he to wife;
son åt Ahinadab, som hadde heile høglandet Dor, og som fekk Tafat, dotter åt Salomo, til kona;
12 Baana son of Ahilud, in Taanach, and Megiddo, —and all Beth-shean which is beside Zarethan, beneath Jezreel, from Beth-shean as far as Abel-meholah, as far as over against Jokmeam;
Ba’ana Ahiludsson i Ta’anak og Megiddo og i heile den luten av Bet-Sean som ligg attmed Sartan nedanfor Jizre’el, frå Bet-Sean til Ahel-Mehola og burtum Jokmeam;
13 Ben-geber, in Ramoth-gilead, —to him, belonged the towns of Jair, son of Manasseh, which are in Gilead, his, was the region of Argob which is in Bashan, sixty great cities, with walls and with bars of bronze;
son åt Geber i Ramot i Gilead; han hadde Gileads-byarne åt Ja’ir Manasseson; han hadde Argoblandet, som ligg i Basan, seksti store byar med murar og koparslåer;
14 Ahinadab son of Iddo, towards Mahanaim;
Ahinadab Iddoson hadde Mahanajim;
15 Ahimaaz, in Naphtali, —moreover, he, took Basemath daughter of Solomon, to wife;
Ahima’as i Naftali; han og hadde teke ei dotter åt Salomo, Basmat, til kona;
16 Banna son of Hushai, in Asher and in Aloth;
Ba’ana Husaison i Asser og Alot;
17 Jehoshaphat son of Paruah, in Issachar;
Josafat Paruahsson i Issakar;
18 Shimei son of Ela, in Benjamin;
Sime’i Elason i Benjamin;
19 Geber son of Uri, in the land of Gilead, —the land of Sihon king of the Amorites, and Og king of Bashan, being, the one governor, that was in the land.
Geber Urison i Gileadlandet, det landet som amoritarkongen Sihon og kong Og i Basan hadde havt; og han var den einaste futen i den landsluten.
20 Judah and Israel, were many, as the sand that is by the sea, for multitude, —eating and drinking, and rejoicing.
Juda og Israel var då so mangmente som sanden ved havet; og dei åt og drakk og var glade.
21 And, Solomon, became ruler over all the kingdoms, from the River [even unto] the land of the Philistines, and as far as the boundary of Egypt, —and these were bringing presents, and serving Solomon, all the days of his life.
Og Salomo rådde yver alle kongeriki frå Storelvi til Filistarlandet og heilt ned til landskilet imot Egyptarland. Dei sende gåvor til Salomo, og lydde honom so lenge han livde.
22 And it came to pass, that Solomon’s provision for one day was, —thirty measures of fine flour, and sixty measures of meal;
Og dei matvaror Salomo trong for kvar dag, var nitti tunnor fint mjøl og eit hundrad og åtteti tunnor vanlegt mjøl,
23 ten fat oxen, and twenty oxen out of the pastures, and a hundred sheep, —besides harts, and gazelles, and roebucks, and fatted fowl.
ti gjødde uksar, tjuge utgangsuksar, hundrad sauer, umfram hjortar, gasellor, antilopar og gjødde fuglar.
24 For, he, had dominion over all on this side the River, from Tiphsah even as far as Gaza, over all the kings on this side the River, —and he had, peace, on all sides of him, round about.
For han rådde yver heile landet på andre sida av Storelvi, frå Tifsah og heilt til Gaza, han stod yver alle kongarne på andre sida Storelvi, og han hadde fred rundt ikring,
25 And Judah and Israel dwelt securely, every man under his own vine, and under his own fig-tree, from Dan even unto Beer-sheba, —all the days of Solomon.
so Juda og Israel sat trygt, kvar mann under sit vintre og under sitt fiketre, ifrå Dan radt til Be’erseba, so lenge Salomo livde.
26 And it came to pass that, Solomon, had forty thousand stalls of horses, for his chariots, —and twelve thousand horsemen.
Og Salomo hadde fyrti tusund par vognhestar og tolv tusund ridehestar.
27 And these governors provided sustenance for King Solomon, and for all that drew near unto the table of King Solomon, every man in his month, —they let, nought, be lacking.
Og bygdefutarne forsynte kong Salomo og alle deim som gjekk til bords hjå kong Salomo kvar sin månad; dei let det ikkje skorta på nokon ting.
28 Barley also and crushed straw, for the horses and for the swift beasts, brought they in unto the place where it should be, every man according to his charge.
Bygg og halm til hestarne og tråvarane sende dei, kvar etter sin tur, til den staden der han heldt til.
29 And God gave wisdom unto Solomon, and discernment, and very great largeness of heart, —like the sand that is on the shore of the sea:
Og Gud gav Salomo visdom og ovstor kunnskap og eit vit som femnde vidt - liksom sanden ved havet,
30 so that, the wisdom of Solomon, excelled, the wisdom of all the sons of the East, —and all the wisdom of the Egyptians,
so at visdomen åt Salomo var større enn visdomen hjå austmennerne og egyptarane.
31 so that he was wiser than any man—than Ethan the Ezrahite, and Heman and Calcol and Darda, sons of Mahol, —and it came to pass that, his name, was throughout all the nations round about.
Han var visare enn alle andre menneskje, visare enn ezrehiten Etan, Heman og Kalkol og Darda, sønerne åt Mahol; og det gjekk gjetord av honom hjå alle folki vida ikring.
32 And he spake three thousand proverbs, —and it came to pass that, his songs, were a thousand and five.
Han dikta tri tusund ordtøke, og songarne hans var eit tusund og fem i talet.
33 And he discoursed of trees—from the cedar that is in Lebanon, even unto the hyssop, that springeth out in the wall, —and he discoursed of beasts and of birds, and of creeping things, and of fishes.
Han tala um trei, like frå cederen på Libanon til isopen som veks uppetter murveggen; han tala um firfot-dyri og fuglarne, um krypdyri og fiskarne.
34 And there came in, of all the peoples, to hear the wisdom of Solomon—of all the kings of the earth, who heard his wisdom.
Frå alle land kom dei og vilde høyra på visdomen åt Salomo, frå alle kongarne på jordi som høyrde gjete kor vis han var.
