1 Corinthians 8
1 Now, concerning the idol-sacrifices, we are aware—because we, all, have knowledge, —knowledge, puffeth up, but, love, buildeth up;
Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;
2 If anyone thinketh that he knoweth anything, not yet knoweth he, as he must needs come to know,
om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;
3 But, if anyone loveth God, the same, is known of him—
men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.
4 Concerning, then, the eating of idol-sacrifices, we are aware—that an idol is, nothing, in the world, and that, none, is God save one.
Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.
5 For, if indeed there are so-called gods, whether in heaven or upon earth, —as indeed there are gods many and lords many,
For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -
6 [Yet], to us, there is one God the Father, of whom are all things, and, we, for him; and one Lord Jesus Christ, through whom are all things, and, we, through him.
så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.
7 Howbeit, not in all, is the knowledge; but, some, by their familiarity, until even now, with the idol, as an idol-sacrifice, eat it, and, their conscience, being, weak, is defiled.
Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.
8 Food, indeed, will not commend us unto God, —neither, if we eat not, do we lack, nor, if we eat, do we abound.
Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.
9 But be taking heed, lest, by any means, your right, itself, become, an occasion of stumbling, unto the weak;
Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!
10 For, if anyone should see [thee] who hast knowledge, in an idol-temple, reclining, will not, his conscience, being, weak, be built up for the eating of the idol-sacrifices?
For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?
11 In fact, he that is weak, is being destroyed, by thy knowledge—the brother for whose sake Christ died.
da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!
12 But, in thus sinning against the brethren am wounding their conscience, seeing it is weak, against Christ, are ye sinning.
Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.
13 Therefore, if food is an occasion of stumbling unto my brother, in nowise will I eat flesh unto the age that abideth, —that, I may not occasion, my brother, to stumble. (aiōn g165)
Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt. (aiōn g165)
