< 1 Corinthians 2 >
1 I, therefore, brethren, when I came unto you, came, not with excellency of discourse or wisdom, declaring unto you the mystery of God;
Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.
2 For I had not determined to know anything among you, save Jesus Christ, —and, him, as one who had been crucified!
For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.
3 I, therefore in weakness, and in fear, and in much trembling, came to be with you,
Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.
4 And, my discourse, and what I proclaimed, were not in suasive words of wisdom, but in demonstration of Spirit and power:
Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,
5 In order that, your faith, might not be in men’s wisdom, but in God’s power.
so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.
6 Wisdom, however, we do speak, among the full-grown, —wisdom, indeed, not of this age, nor of the rulers of this age, who are to come to nought; (aiōn )
Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn )
7 But we speak, God’s, wisdom, in a sacred secret, that hidden [wisdom], which God marked out beforehand, before the ages, for our glory, — (aiōn )
Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn )
8 Which, none of the rulers of this age had come to know, for, had they known, not, in that case, the Lord of the glory, would they have crucified! (aiōn )
Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn )
9 But, even as it is written—The things which eye hath not seen, and ear hath not heard, and upon the heart of man have not come up, —whatsoever things God hath prepared for them that love him,
men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»
10 Unto us, in fact, hath God revealed through the Spirit; for, the Spirit, into all things, maketh search, yea! the deep things of God.
Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.
11 For who of men knoweth the things of a man, —save the spirit of the man that is in him? thus, even the things of God, hath no one come to know, save the Spirit of God.
For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.
12 But, as for us, —not the spirit of the world, have we received, but the Spirit which is of God, —that we might know the things which, by God, have been given in favour unto us: —
Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,
13 Which we also speak—not in words taught of human wisdom, but in such as are taught of [the] Spirit, by spiritual words, spiritual things, explaining.
det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.
14 But, a man of the soul, doth not welcome the things of the Spirit of God, for they are foolishness unto him, and he cannot get to know them, because, spiritually, are they examined;
Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.
15 But, the man of the spirit, on the one hand, examineth all things, but, on the other, he himself, by no one, is examined.
Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.
16 For who hath come to know the mind of the Lord, that shall instruct him? But, we, have, the mind of Christ.
For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.