1 Chronicles 19
1 And it came to pass, after this, that Nahash king of the sons of Ammon died, —and Hanun his son reigned in his stead.
Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde, og hans sønn blev konge i hans sted.
2 Then said David—I will show lovingkindness unto Hanun, son of Nahash, —for his father shewed unto me lovingkindness. So David sent messengers to console him concerning his father, —and the servants of David came into the land of the sons of Ammon unto Hanun, to console him.
Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas' sønn, vennskap, for hans far viste mig vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i hans sorg over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham.
3 Then said the rulers of the sons of Ammon unto Hanun, Doth David honour thy father in thine eyes, that he hath sent to thee comforters? Is it not, for the sake of exploring and overthrowing, and spying out the land, that his servants have come to thee?
Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste dig? Mon det ikke heller er for å utforske og ødelegge og utspeide landet at hans tjenere er kommet til dig?
4 So Hanun took the servants of David, and shaved them, and cut off their upper garments in the middle, as far as their parts of shame, —and let them go.
Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake og skar av deres klær midt på like til setet og lot dem så fare.
5 And people went and told David, concerning the men, so he sent to meet them, because the men were greatly ashamed, —and the king said—Tarry at Jericho, until your beards be grown, and then return.
Og det kom nogen og meldte David hvad som hadde hendt hans menn; da sendte han folk som skulde møte dem; for de var grovelig vanæret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom så tilbake!
6 And, when the sons of Ammon saw, that they had made themselves odious with David, Hanun and the sons of Ammon sent a thousand talents of silver, to hire for themselves—out of Mesopotamia, and out of Aram-maacah, and out of Zobah, —chariots, and horsemen.
Da nu Ammons barn så at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie sig vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma'aka og fra Soba.
7 So they hired for themselves thirty-two thousand chariots, and the king of Maacah, and his people, who came and pitched before Medeba, —and the sons of Ammon gathered themselves together out of their cities, and entered into the war.
Så leide de sig da to og tretti tusen vogner og kongen i Ma'aka og hans folk, og de kom og leiret sig foran Medba; men også Ammons barn samlet sig fra sine byer og drog ut til strid.
8 Now, when David heard, he sent Joab and all the army of heroes.
Da David hørte dette, sendte han Joab avsted med hele hæren, de krigsvante menn.
9 And the sons of Ammon came out, and set in array for the battle, at the opening of the city, —whereas, the kings who had come, were by themselves, in the field.
Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran inngangen til byen; men kongene som var kommet dit, stod for sig selv på marken.
10 So, when Joab saw that the battle confronted him, before and behind, —he chose out of all the choice in Israel, and set in array to meet the Syrians;
Da Joab så at han hadde fienden mot sig både foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne.
11 and, the rest of the people, delivered he into the hand of Abishai his brother, —and they set in array, to meet the sons of Ammon.
Men resten av folket overgav han til sin bror Absai, og de stilte sig i fylking mot Ammons barn.
12 And he said—If, too strong for me, be the Syrians, then shalt thou come to my help, —but, if, the sons of Ammon, be too strong for thee, then will I help thee.
Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg hjelpe dig.
13 Be strong, and let us put forth our strength, for the sake of our people, and for the sake of the cities of our God, —and let, Yahweh, do, what is good in his own eyes.
Vær modig, og la oss vise oss modige for vårt folk og for var Guds byer, så lar Herren gjøre hvad. godt er i hans øine!
14 Then did Joab, and all the people who were with him, draw near before the Syrians unto the battle, —and they fled from before him.
Så rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham.
15 And, when, the sons of Ammon, saw that the Syrians had fled, then fled, they also, from before Abishai his brother, and entered the city, —and Joab came to Jerusalem.
Og da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for hans bror Absai og drog sig inn i byen. Da drog Joab tilbake til Jerusalem.
16 And when the Syrians saw that they had been defeated before Israel, then sent they messengers, and brought out the Syrians who were Beyond the River, —with Shophach captain of the army of Hadarezer, before them.
Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud at de syrere som bodde på hin side av elven, skulde dra ut; og Sofak, høvdingen over Hadaresers hær, førte dem.
17 And it was told David, and he gathered together all Israel, and crossed the Jordan, and came unto them, and set in array against them, —and, when David had set in array against the Syrians for battle, they fought with him.
Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan, og da han kom frem til dem, stilte han sig op imot dem - han fylket sin hær mot syrerne, og de stred mot ham.
18 And the Syrians fled from before Israel, and David slew of the Syrians [the men of] seven thousand chariots, and forty thousand footmen, —and, Shophach captain of the army, he put to death.
Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet på syv tusen vogner og firti tusen mann fotfolk; også hærføreren Sofak drepte han.
19 And, when the servants of Hadarezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with David and served him, —neither would the Syrians help the sons of Ammon any more.
Da Hadaresers menn så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med David og blev hans tjenere; og syrerne vilde ikke mere hjelpe Ammons barn.
