1 Chronicles 16
1 So they brought in the ark of God, and placed it in the midst of the tent, which David had pitched for it, —and they brought near ascending-sacrifices and peace-offerings, before God.
Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 And, when David had made an end of offering the ascending-sacrifices, and the peace-offerings, he blessed the people, in the name of Yahweh.
Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
3 And he apportioned, to every one of Israel, both man and woman, —to every one, a loaf of bread, and a sweet drink, and a raisin cake.
Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
4 And he placed before the ark of Yahweh certain of the Levites, as attendants, —and to celebrate, and to give thanks and render praise, unto Yahweh, God of Israel;
Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
5 Asaph the chief, and, second to him, Zechariah, —Jeiel, and Shemiramoth, and Jehiel, and Mattithiah, and Eliab, and Benaiah, and Obed-edom, and Jeiel, with instruments of harps, and with lyres, and Asaph with cymbals, sounding aloud:
Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
6 and Benaiah and Jahaziel, the priests, —with trumpets continually, before the ark of the covenant of God.
Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
7 On that day, then, David gave [these songs] in chief, to give thanks unto Yahweh, —through Asaph, and his brethren: —
Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
8 Give ye thanks to Yahweh, Call upon his name, Make known among the peoples, his doings;
«Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
9 Sing ye to him, Make music unto him, Speak ye of all his wonders.
Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
10 Boast yourselves in his holy name, Joyful be the heart of them who are seeking Yahweh.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
11 Search out Yahweh, and his power, Seek diligently his face, at all times.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
12 Remember his wonders which he hath done, His splendid deeds, and the just decisions of his mouth.
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
13 O ye seed of Israel his servant, sons of Jacob his chosen ones:
de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
14 Yahweh himself, is our God, through all the land, are his just decisions.
Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
15 Remember yea to times age-abiding, his covenant, the word he hath commanded, to a thousand generations;
Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
16 Which he solemnised with Abraham, and his oath, to Isaac;
den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
17 And confirmed it, unto Jacob, for a statute, unto Israel, as a covenant age-abiding:
Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
18 Saying, To thee, will I give the land of Canaan, as your inherited portion:
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
19 While, as yet, ye were men who could be counted, a very few, and sojourners therein:
då de var ein liten flokk, få og framande der.
20 And they wandered from nation to nation, and from one kingdom, to another people:
Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
21 He suffered no man to oppress them, And reproved—for their sakes—kings!
Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
22 Ye may not touch mine Anointed ones, And, to my Prophets, may ye do no wrong.
«Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
23 Sing to Yahweh, all the earth, Tell the tidings, from day to day, of his salvation:
Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
24 Recount, among the nations, his glory, among all the peoples, his wonders.
Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
25 For great is Yahweh, and worthy to be mightily praised, and to be revered is he above all gods;
For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
26 For, all the gods of the peoples, are things of nought, but, Yahweh, made, the heavens.
For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
27 Praise and majesty, are before him, Strength and joy, are in his dwelling-place.
Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
28 Give to Yahweh, ye families of the peoples, Give to Yahweh, glory and strength:
Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
29 Give to Yahweh, the glory of his name, —Bring ye a present, and enter before him, Bow down to Yahweh, in the adornment of holiness:
Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
30 Tremble at his presence, all the earth, But the world, shall be established, it shall not be shaken.
Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
31 Let the heavens rejoice, and the earth exult, Let them say among the nations, Yahweh, hath become king!
Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
32 Let the sea roar, and the fulness thereof, Let the field leap for joy, and all that is therein:
Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
33 Then, shall shout in triumph, the trees of the forest, before Yahweh, for he is coming, to judge the earth.
Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
34 Give ye thanks unto Yahweh, For he is good, For, age-abiding, is his lovingkindness.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
35 And say ye, Save us, O God of our salvation, and gather us and deliver us, from among the nations, —that we may give thanks unto thy holy name, that we may triumph aloud in thy praise.
Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
36 Blessed be Yahweh, God of Israel, from one age even to another age. Then said all the people, Amen, And gave praise to Yahweh.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
37 So he left there, before the ark of the covenant of Yahweh, Asaph and his brethren, —to be in attendance before the ark continually, for the duty of a day on its day;
Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
38 and Obed-edom with his brethren, sixty-eight, —and Obed-edom son of Jedithun and Hosah to be doorkeepers;
Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
39 and Zadok the priest, and his brethren the priests, before the habitation of Yahweh, —in the high place that was in Gibeon:
Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
40 to offer ascending-sacrifices unto Yahweh, upon the altar of ascending-sacrifice, —continually, morning and evening, —even according to all that is written in the law of Yahweh, which he commanded concerning Israel;
at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
41 and, with them, Heman and Jeduthun, and the rest of the chosen ones, who were distinguished by name, —to give thanks unto Yahweh, For, age-abiding, is his lovingkindness!
Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
42 And, with them, Heman and Jeduthun, [with] the trumpets, and the cymbals, for sounding aloud, and the instruments for the songs of God, —and the sons of Jeduthun, for the gate.
Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
43 And all the people departed, every man to his house, —and David went round, to bless his own household.
Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
