1 Chronicles 14
1 And Hiram king of Tyre sent messengers unto David, and timber of cedars, with masons and artificers, to build for him a house.
Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
2 So David perceived, that Yahweh, had confirmed him, as king over Israel, —that his kingship was exalted, for the sake of his people Israel.
Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
3 And David took more wives, in Jerusalem, —and David begat more sons and daughters.
David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
4 Now, these, are the names of them who were born, whom he had in Jerusalem, —Shammua and Shobab, Nathan, and Solomon;
Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
5 and Ibhar and Elishua, and Elpelet;
og Jibhar og Elisua og Elpelet
6 and Nogah and Nepheg, and Japhia;
og Nogah og Nefeg og Jafia
7 and Elishama and Beeliada, and Eliphelet.
og Elisama og Be'eljada og Elifelet.
8 And, when the Philistines heard that David had been anointed king over all Israel, all the Philistines came up to seek to secure David, —and David, hearing, went out against them.
Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
9 Now, the Philistines, had come and spread themselves out, in the vale of Rephaim.
Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.
10 Then David asked of God, saying, Shall I go up against the Philistines? and wilt thou deliver them into my hand? And Yahweh said to him, Go up, and I will deliver them into thy hand.
Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
11 So they came up in Baal-perazim, and David smote them there, and David said, God hath broken forth against mine enemies by my hand, like the breaking forth of waters, —For this cause, called they the name of that place, Baal-perazim.
Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.
12 And they left their gods there, —and David gave the word, and they were burned up in fire.
Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
13 And the Philistines yet again spread themselves out in the vale.
Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
14 So David, asked again, of God, and God said to him, Thou shalt not go up after them, —get thee round, away from them, so shalt thou come in upon them, over against the mulberry-trees;
Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
15 and it shall be, when thou hearest a sound of marching in the tops of the mulberry-trees, then, shalt thou go forth into the battle, —for God will have gone forth before thee, to smite the host of the Philistines.
og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
16 So David did as God commanded him, —and they smote the host of the Philistines, from Gibeon even unto Gezer.
David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
17 And the name of David went forth, throughout all the lands, —and, Yahweh, put the dread of him upon all the nations.
og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
