Psalms 94
1 O LORD, thou God to whom vengeance belongeth, thou God to whom vengeance belongeth, shine forth.
Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
2 Lift up thyself, thou judge of the earth: render to the proud [their] desert.
Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
3 LORD, how long shall the wicked, how long shall the wicked triumph?
Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
4 They prate, they speak arrogantly: all the workers of iniquity boast themselves.
Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
5 They break in pieces thy people, O LORD, and afflict thine heritage.
Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
6 They slay the widow and the stranger, and murder the fatherless.
Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
7 And they say, The LORD shall not see, neither shall the God of Jacob consider.
Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
8 Consider, ye brutish among the people: and ye fools, when will ye be wise?
Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
9 He that planted the ear, shall he not hear? he that formed the eye, shall he not see?
Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
10 He that chastiseth the nations, shall not he correct, [even] he that teacheth man knowledge?
Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
11 The LORD knoweth the thoughts of man, that they are vanity.
Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
12 Blessed is the man whom thou chastenest, O LORD, and teachest out of thy law;
Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
13 That thou mayest give him rest from the days of adversity, until the pit be digged for the wicked.
til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
14 For the LORD will not cast off his people, neither will he forsake his inheritance.
For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
15 For judgment shall return unto righteousness: and all the upright in heart shall follow it.
For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
16 Who will rise up for me against the evil-doers? who will stand up for me against the workers of iniquity?
Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
17 Unless the LORD had been my help, my soul had soon dwelt in silence.
Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
18 When I said, My foot slippeth; thy mercy, O LORD, held me up.
Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
19 In the multitude of my thoughts within me thy comforts delight my soul.
Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
20 Shall the throne of wickedness have fellowship with thee, which frameth mischief by statute?
Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
21 They gather themselves together against the soul of the righteous, and condemn the innocent blood.
Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
22 But the LORD hath been my high tower; and my God the rock of my refuge.
Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
23 And he hath brought upon them their own iniquity, and shall cut them off in their own evil; the LORD our God shall cut them off.
Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
