Psalms 90
1 A Prayer of Moses the man of God. Lord, thou hast been our dwelling place in all generations.
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Before the mountains were brought forth, or ever thou hadst formed the earth and the world, even from everlasting to everlasting, thou art God.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 Thou turnest man to destruction; and sayest, Return, ye children of men.
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 For a thousand years in thy sight are but as yesterday when it is past, and as a watch in the night.
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 Thou carriest them away as with a flood; they are as a sleep: in the morning they are like grass which groweth up.
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 In the morning it flourisheth, and groweth up; in the evening it is cut down, and withereth.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 For we are consumed in thine anger, and in thy wrath are we troubled.
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 Thou hast set our iniquities before thee, our secret sins in the light of thy countenance.
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 For all our days are passed away in thy wrath: we bring our years to an end as a tale [that is told].
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 The days of our years are threescore years and ten, or even by reason of strength fourscore years; yet is their pride but labour and sorrow; for it is soon gone, and we fly away.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Who knoweth the power of thine anger, and thy wrath according to the fear that is due unto thee?
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 So teach us to number our days, that we may get us an heart of wisdom.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Return, O LORD; how long? and let it repent thee concerning thy servants.
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 O satisfy us in the morning with thy mercy; that we may rejoice and be glad all our days.
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 Make us glad according to the days wherein thou hast afflicted us, and the years wherein we have seen evil.
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 Let thy work appear unto thy servants, and thy glory upon their children.
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 And let the beauty of the LORD our God be upon us: and establish thou the work of our hands upon us; yea, the work of our hands establish thou it.
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
