Psalms 83
1 A Song, a Psalm of Asaph. O God, keep not thou silence: hold not thy peace, and be not still, O God.
En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2 For, lo, thine enemies make a tumult: and they that hate thee have lifted up the head.
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3 They take crafty counsel against thy people, and consult together against thy hidden ones.
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4 They have said, Come, and let us cut them off from being a nation; that the name of Israel may be no more in remembrance.
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5 For they have consulted together with one consent; against thee do they make a covenant:
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6 The tents of Edom and the Ishmaelites; Moab, and the Hagarenes;
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7 Gebal, and Ammon, and Amalek; Philistia with the inhabitants of Tyre:
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8 Assyria also is joined with them; they have holpen the children of Lot. (Selah)
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
9 Do thou unto them as unto Midian; as to Sisera, as to Jabin, at the river Kishon:
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10 Which perished at En-dor; they became as dung for the earth.
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11 Make their nobles like Oreb and Zeeb; yea, all their princes like Zebah and Zalmunna:
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12 Who said, Let us take to ourselves in possession the habitations of God.
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13 O my God, make them like the whirling dust; as stubble before the wind.
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14 As the fire that burneth the forest, and as the flame that setteth the mountains on fire;
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15 So pursue them with thy tempest, and terrify them with thy storm.
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16 Fill their faces with confusion; that they may seek thy name, O LORD.
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17 Let them be ashamed and dismayed for ever; yea, let them be confounded and perish:
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18 That they may know that thou alone, whose name is JEHOVAH, art the Most High over all the earth.
Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
