Psalms 74
1 Maschil of Asaph. O God, why hast thou cast [us] off for ever? why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
2 Remember thy congregation, which thou hast purchased of old, which thou hast redeemed to be the tribe of thine inheritance; [and] mount Zion, wherein thou hast dwelt.
Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
3 Lift up thy feet unto the perpetual ruins, all the evil that the enemy hath done in the sanctuary.
Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
4 Thine adversaries have roared in the midst of thine assembly; they have set up their ensigns for signs.
Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
5 They seemed as men that lifted up axes upon a thicket of trees.
Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
6 And now all the carved work thereof together they break down with hatchet and hammers.
Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
7 They have set thy sanctuary on fire; they have profaned the dwelling place of thy name even to the ground.
Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
8 They said in their heart, Let us make havoc of them altogether: they have burned up all the synagogues of God in the land.
Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
9 We see not our signs: there is no more any prophet; neither is there among us any that knoweth how long.
Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
10 How long, O God, shall the adversary reproach? shall the enemy blaspheme thy name for ever?
Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
11 Why drawest thou back thy hand, even thy right hand? [pluck it] out of thy bosom [and] consume [them].
Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
12 Yet God is my King of old, working salvation in the midst of the earth.
Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
13 Thou didst divide the sea by thy strength: thou brakest the heads of the dragons in the waters.
Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
14 Thou brakest the heads of leviathan in pieces, thou gavest him to be meat to the people inhabiting the wilderness.
Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
15 Thou didst cleave fountain and flood: thou driedst up mighty rivers.
Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
16 The day is thine, the night also is thine: thou hast prepared the light and the sun.
Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
17 Thou hast set all the borders of the earth: thou hast made summer and winter.
Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
18 Remember this, that the enemy hath reproached, O LORD, and that foolish people have blasphemed thy name.
Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
19 O deliver not the soul of thy turtle-dove unto the wild beast: forget not the life of thy poor for ever.
Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
20 Have respect unto the covenant: for the dark places of the earth are full of the habitations of violence.
Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
21 O let not the oppressed return ashamed: let the poor and needy praise thy name.
Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
22 Arise, O God, plead thine own cause: remember how the foolish man reproacheth thee all the day.
Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
23 Forget not the voice of thine adversaries: the tumult of those that rise up against thee ascendeth continually.
Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
