Psalms 73
1 A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, [even] to such as are pure in heart.
Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
2 But as for me, my feet were almost gone; my steps had well nigh slipped.
Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
3 For I was envious at the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.
For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
4 For there are no bands in their death: but their strength is firm.
For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
5 They are not in trouble as [other] men; neither are they plagued like [other] men.
Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
6 Therefore pride is as a chain about their neck; violence covereth them as a garment.
Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
7 Their eyes stand out with fatness: they have more than heart could wish.
Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
8 They scoff, and in wickedness utter oppression: they speak loftily.
Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
9 They have set their mouth in the heavens, and their tongue walketh through the earth.
Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
10 Therefore his people return hither: and waters of a full [cup] are wrung out by them.
Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
11 And they say, How doth God know? and is there knowledge in the Most High?
Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
12 Behold, these are the wicked; and, being alway at ease, they increase in riches.
Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
13 Surely in vain have I cleansed my heart, and washed my hands in innocency;
Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
14 For all the day long have I been plagued, and chastened every morning.
eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
15 If I had said, I will speak thus; behold, I had dealt treacherously with the generation of thy children.
Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
16 When I thought how I might know this, it was too painful for me;
Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
17 Until I went into the sanctuary of God, and considered their latter end.
- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
18 Surely thou settest them in slippery places: thou castest them down to destruction.
Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
19 How are they become a desolation in a moment! they are utterly consumed with terrors.
Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
20 As a dream when one awaketh; so, O Lord, when thou awakest, thou shalt despise their image.
Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
21 For my heart was grieved, and I was pricked in my reins:
Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
22 So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
23 Nevertheless I am continually with thee: thou hast holden my right hand.
Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
24 Thou shalt guide me with thy counsel, and afterward receive me to glory.
Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
25 Whom have I in heaven [but thee]? and there is none upon earth that I desire beside thee.
Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
26 My flesh and my heart faileth: [but] God is the strength of my heart and my portion for ever.
Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
27 For, lo, they that are far from thee shall perish: thou hast destroyed all them that go a whoring from thee.
For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
28 But it is good for me to draw near unto God: I have made the Lord GOD my refuge, that I may tell of all thy works.
Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
