Psalms 27
1 [A Psalm] of David. The LORD is my light and my salvation; whom shall I fear? the LORD is the strength of my life; of whom shall I be afraid?
Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?
2 When evil-doers came upon me to eat up my flesh, [even] mine adversaries and my foes, they stumbled and fell.
Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv.
3 Though an host should encamp against me, my heart shall not fear: though war should rise against me, even then will I be confident.
Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.
4 One thing have I asked of the LORD, that will I seek after; that I may dwell in the house of the LORD all the days of my life, to behold the beauty of the LORD, and to inquire in his temple.
Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.
5 For in the day of trouble he shall keep me secretly in his pavilion: in the covert of his tabernacle shall he hide me; he shall lift me up upon a rock.
For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.
6 And now shall mine head be lifted up above mine enemies round about me; and I will offer in his tabernacle sacrifices of joy; I will sing, yea, I will sing praises unto the LORD.
Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.
7 Hear, O LORD, when I cry with my voice: have mercy also upon me, and answer me.
Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!
8 [When thou saidst], Seek ye my face; my heart said unto thee, Thy face, LORD, will I seek.
Mitt hjerte holder frem for dig ditt ord: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.
9 Hide not thy face from me; put not thy servant away in anger: thou hast been my help; cast me not off, neither forsake me, O God of my salvation.
Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud!
10 For my father and my mother have forsaken me, but the LORD will take me up.
For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op.
11 Teach me thy way, O LORD; and lead me in a plain path, because of mine enemies.
Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld!
12 Deliver me not over unto the will of mine adversaries: for false witnesses are risen up against me, and such as breathe out cruelty.
Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold.
13 [I had fainted], unless I had believed to see the goodness of the LORD in the land of the living.
O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! -
14 Wait on the LORD: be strong, and let thine heart take courage; yea, wait thou on the LORD.
Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!
