Psalms 2

1 Why do the nations rage, and the peoples imagine a vain thing?

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2 The kings of the earth set themselves, and the rulers take counsel together, against the LORD, and against his anointed, [saying],

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

3 Let us break their bands asunder, and cast away their cords from us.

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

4 He that sitteth in the heavens shall laugh: the Lord shall have them in derision.

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

5 Then shall he speak unto them in his wrath, and vex them in his sore displeasure:

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

6 Yet I have set my king upon my holy hill of Zion.

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

7 I will tell of the decree: the LORD said unto me, Thou art my son; this day have I begotten thee.

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

8 Ask of me, and I will give thee the nations for thine inheritance, and the uttermost parts of the earth for thy possession.

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

9 Thou shalt break them with a rod of iron; thou shalt dash them in pieces like a potter’s vessel.

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

10 Now therefore be wise, O ye kings: be instructed, ye judges of the earth.

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

11 Serve the LORD with fear, and rejoice with trembling.

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

12 Kiss the son, lest he be angry, and ye perish in the way, for his wrath will soon be kindled. Blessed are all they that put their trust in him.

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.